Kirken minner om martyrdøden til martyrene i Nikomedia, og oppfordrer ikke så mye til sorg som ser i deres eksempel et dypt vitnesbyrd om tro, en bekreftelse på korsets frelsende kraft og lidelsene som er bestemt for enkeltpersoner, kalt til å være "martyrer" av guddommelig nåde.

Bør vi sørge i dag når vi minnes martyrene i Nikomedia, og hva er poen

Kirken minner om martyrdøden til martyrene i Nikomedia, og oppfordrer ikke så mye til sorg som ser i deres eksempel et dypt vitnesbyrd om tro, en bekreftelse på korsets frelsende kraft og lidelsene som er bestemt for enkeltpersoner, kalt til å være "martyrer" av guddommelig nåde. Som nevnt i en av kildene: "Selv om mange falt fra, reddet resten ikke bare seg selv, men omvendte i motsetning til Plinius selve staten til Kristus. Det er interessant å merke seg at, som vi skal se senere, var det de bityniske martyrene som bidro mye til dette (de nikomediaske martyrene under Diokletian)» (kilde: lenke txt). Dette er bevis på at selv i alvorlige forfølgelser bidro offer for troens skyld til transformasjonen av skjebnen til hele samfunn og til og med statsstrukturen.

Samtidig er det viktig å forstå at forfatterne ikke understreker at martyriet skal søkes å oppleves, men at det er kronen på et rettferdig liv for dem som har mottatt spesiell nåde fra Gud. Som det sies i en annen kilde: «Martyrene ... Men hvis en person ikke har martyriets nåde i kroppen sin, kan en slik person ikke tåle tortur. ... Derfor, hvis du ikke er kalt, så forlat alt, ta alle mulige tiltak for å skjule deg selv – for å unngå martyrdøden – martyriet er ikke for alle!» (kilde: lenke txt). Dermed tjener minnet om de nikomediaske martyrene som et eksempel på suverene offer og styrking av troen, og ikke en grunn til generell sorg.

Meningen med å minnes slike mennesker er å bekrefte idealet om sann tro, som forvandler lidelse og bringer frelse gjennom korsets offer. Deres podvig minner kristne om at den sanne betydningen av lidelse og offer ligger i å følge Kristus, som gjennom korset ga frelse, og at prøvelser kan ha en dyp åndelig betydning hvis de innledes med en sann omvendelse til Gud.

Støttende sitat(er):
«Selv om mange falt fra, reddet de andre ikke bare seg selv, men omvendte i motsetning til Plinius selve staten til Kristus. Det er interessant å merke seg at, som vi skal se senere, var det de bitynske martyrene som bidro mye til dette (de nikomediaske martyrene under Diokletian)» (kilde: lenke txt)

«Martyrene blir så å si korsfestet i stedet for Kristus – for himmelfarten fra jorden, for alles tiltrekning og for alles frelse – streber Kirken etter å omfavne hele jorden. ... Derfor, hvis du ikke er kalt, så forlat alt, ta alle mulige tiltak for å skjule deg selv – for å unngå martyrdøden – martyriet er ikke for alle!» (Kilde: lenke txt)