I religiøs symbolikk kan spørsmålet "hva lukter Gud" ikke forstås bokstavelig, men som en invitasjon til å tenke på det åndelige nærværet og den guddommelige essensen uttrykt gjennom bildet av lukt.

Hvordan kan vi tolke eller beskrive spørsmålet "hvordan lukter Gud" i

I religiøs symbolikk kan spørsmålet "hva lukter Gud" ikke forstås bokstavelig, men som en invitasjon til å tenke på det åndelige nærværet og den guddommelige essensen uttrykt gjennom bildet av lukt. Her blir lukt en metafor som symboliserer kvaliteten på åndelig liv og oppfatning av Gud. Dermed kan en duft som er assosiert med det guddommelige symbolisere hjertets renhet, kunnskap om Gud, åndelig transformasjon og inntreden i himmelriket.

For eksempel forklarer en kilde i detalj at alle fysiske lukter er bilder av åndelig virkelighet, der lukten av sjelen gjenspeiler sluttresultatet av vår åndelige visjon. Den sier:
«Alle fysiske lukter er bilder og symboler på åndelig virkelighet. Åndelige lukter sprer seg fra kroppsløse ånder og avhenger av deres kvalitet, av stoffet til deres gode eller onde tanker og følelser." (Kilde: lenke txt)

Spørsmålet «hvordan lukter Gud» kan altså tolkes som en metaforisk beskrivelse av hva slags duft det guddommelige nærværet kan uttrykkes – duften av kunnskap, kjærlighet, hellighet og åndelig liv. Denne duften er uløselig knyttet til måten en person oppfatter og personifiserer Gud i sin sjel, og blir «livets duft» hvis hans visjon er rettet mot Gud, eller omvendt utstråler «lukten av død» hvis en person vender seg bort fra den åndelige veien.

Støttende sitat(er):
«Alle fysiske lukter er bilder og symboler på åndelig virkelighet. Åndelige lukter sprer seg fra kroppsløse ånder og avhenger av deres kvalitet, av stoffet til deres gode eller onde tanker og følelser." (Kilde: lenke txt)