Hvilke viktige spørsmål om fasten blir reist i teksten, og hvordan påv
Teksten reiser to nøkkelspørsmål som i betydelig grad påvirker forståelsen av den religiøse praksisen i fasten. Det første spørsmålet ligger i fastens doble natur – dens ytre (strengt regime for avholdenhet i mat, overholdelse av foreskrevne regler) og indre side (omvendelse, samvittighetsrensing, styrking av viljen). Det andre spørsmålet er knyttet til det faktum at overholdelse av faste ikke bare bør begrenses til rituelle restriksjoner, men krever sann indre fornyelse, et oppriktig ønske om bønn og omvendelse.Forfatteren av artikkelen bemerker derfor: "I denne artikkelen om den store fasten vil vi først berøre den ytre siden av faste, som består i avholdenhet i mat og drikke, og vise at slik avholdenhet er nødvendig i menneskets åndelige liv. Så skal vi snakke om den indre siden av fasten, som består i omvendelse, i å rense samvittigheten og styrke viljen..." (kilde: lenke txt).Dette understreker ideen om at faste ikke bare krever overholdelse av regler, men også en dyp indre opplevelse som hjelper en person til å bli åndelig fornyet og komme nærmere Gud.I fortsettelsen berøres spørsmålet om selvbedrag, når faste bare utføres til punkt og prikke, uten en sann åndelig tilnærming.
For eksempel sier et av tekstavsnittene: «Men hva er faste i bunn og grunn?Og er det ikke selvbedrag blant dem som anser det for nødvendig å oppfylle fasten bare til punkt og prikke, men som ikke elsker den og er tynget av den i sine hjerter? Og kan vi kalle faste bare overholdelse av reglene om ikke å spise hurtigmat på fastedager? Det må antas at dette ikke vil være faste, selv om alle regler og skikker for faste vil bli overholdt. Prep. Barsanuphius den store sier: 'Kroppslig faste betyr ingenting uten det indre menneskets åndelige faste, som består i å beskytte seg mot lidenskapene'» (kilde: lenke txt).Dermed understreker teksten at sann storfastetid er en kompleks åndelig øvelse: fysisk disiplin bør ledsages av indre omvendelse og bønn, som er grunnlaget for åndelig renselse og forberedelse til troens hovedfest.I tillegg drøftes også den symbolske betydningen av den store fasten som en etterligning av Frelserens faste, noe som gir fasten en spesiell hellighet og styrker dens betydning som en handling av tro og hengivenhet:«Den store fasten er en spesiell faste, det er vår åndelige tiende, offer og offer til Gud, som ble befalt i Det gamle testamente... Samtidig er den store fasten en etterligning av Kristus Frelserens førti dagers faste" (kilde: lenke txt).Virkningen av disse spørsmålene på forståelsen av religiøs praksis kommer til uttrykk i det faktum at de understreker behovet for den troendes indre arbeid. Rituelle restriksjoner og ytre overholdelse av regler blir til en form for åndelig opplevelse, som er nødvendig for fornyelse av sjelen og bygging av det rette forholdet til Gud. Dette betyr at faste ikke bare oppfattes som å avstå fra visse matvarer, men som en viktig måte å oppnå personlig åndelig modenhet, forberede seg til feiringen av påsken og styrke forbindelsen med det guddommelige.Støttende sitat(er):"I denne artikkelen om den store fasten vil vi først berøre den ytre siden av faste, som består i avholdenhet i mat og drikke, og vise at slik avholdenhet er nødvendig i menneskets åndelige liv. Så skal vi snakke om den indre siden av fasten, som består i omvendelse, i å rense samvittigheten og styrke viljen..." (Kilde: lenke txt)«Men hva er faste i bunn og grunn? Og er det ikke selvbedrag blant dem som anser det for nødvendig å oppfylle fasten bare til punkt og prikke, men som ikke elsker den og er tynget av den i sine hjerter? Og kan vi kalle faste bare overholdelse av reglene om ikke å spise hurtigmat på fastedager? Det må antas at dette ikke vil være faste, selv om alle regler og skikker for faste vil bli overholdt. Prep. Barsanuphius den store sier: 'Kroppslig faste betyr ingenting uten det indre menneskets åndelige faste, som består i å beskytte seg mot lidenskaper'» (kilde: lenke txt)«Den store fasten er en spesiell faste, det er vår åndelige tiende, offer og offer til Gud, som ble befalt i Det gamle testamente... Samtidig er den store fasten en etterligning av Kristus Frelserens førti-dagers faste» (kilde: lenke txt)