Kjernen i spørsmålet er forskjellen mellom troens indre, personlige styrke og det sosiale grunnlaget – kontraktualitet, det vil si gjensidig tillit og forståelse mellom mennesker.

Hva er forholdet mellom tro og enighet mellom mennesker, og hvilket av

Kjernen i spørsmålet er forskjellen mellom troens indre, personlige styrke og det sosiale grunnlaget – kontraktualitet, det vil si gjensidig tillit og forståelse mellom mennesker. En undersøkelse av disse begrepene viser at tro, som en fri viljeshandling, er avgjørende for personlig åndelig utvikling. For eksempel lyder en av de siterte passasjene:
«Tro er en fri viljeshandling; men samtidig kan ingen menneskelig vilje, uten hjelp fra den høyere vilje, bringe tro inn i sjelen, uansett hvor mye sjelen ønsker det.» (kilde: lenke txt)

Dette synet understreker at tro er en dypt personlig opplevelse der en person oppfatter åpenbaring og finner mening i livet. Det er imidlertid personlig tro som ikke kan gi grunnlag for stabilitet og samhandling i samfunnet.

På den annen side viser enighet mellom mennesker, uttrykt gjennom gjensidig tillit og felles moralske begreper, seg å være hjørnesteinen i det sosiale livet. Som nevnt i en av kildene:
«Alle teorier som utleder noen form for kommunikasjon fra kombinasjonen av individuelle egoistiske viljer er falske: selv typisk utilitaristisk kommunikasjon på grunnlag av økonomisk utveksling forutsetter elementær solidaritet, tillit mellom mennesker, ellers er det enten umulig i det hele tatt, eller går til grunne, uttrykt i forsøk på gjensidig ran.» (Kilde: lenke txt)

I tillegg til:
«Enhver kommunikasjon forutsetter en slags enhet i hverdagen, moralske konsepter – med et ord, en slags gjensidig 'forståelse', tilstedeværelsen av et 'felles språk' – ... Uten dette samfunnet er det ingen familie, ikke noe økonomisk samarbeid og ingen stat.» (Kilde: lenke txt)

Disse sitatene understreker at for at samfunnet skal fungere normalt, er det nødvendig med en avtale som ikke bare gir kollektivt samarbeid, men også et moralsk grunnlag som danner mellommenneskelige relasjoner. Uten gjensidig tillit og felles moralske retningslinjer ville alle sosiale institusjoner – det være seg familien, økonomisk samarbeid eller staten – stå i fare for å gå i oppløsning.

Så selv om tro er avgjørende for individets indre verden og kan tjene som en kraftig kilde til åndelig motivasjon, er det enigheten som manifesteres i gjensidig tillit og fellesskap av synspunkter som er det primære grunnlaget for samfunnet. Uten dette grunnlaget vil ethvert forsøk på å organisere stabile og rettferdige sosiale relasjoner være dømt til å mislykkes.

Støttende sitat(er):
«Tro er en fri viljeshandling; men samtidig kan ingen menneskelig vilje, uten hjelp fra den høyere vilje, bringe tro inn i sjelen, uansett hvor mye sjelen ønsker det.» (kilde: lenke txt)

«Alle teorier som utleder noen form for kommunikasjon fra kombinasjonen av individuelle egoistiske viljer er falske: selv typisk utilitaristisk kommunikasjon på grunnlag av økonomisk utveksling forutsetter elementær solidaritet, tillit mellom mennesker, ellers er det enten umulig i det hele tatt, eller går til grunne, uttrykt i forsøk på gjensidig ran.» (Kilde: lenke txt)

«Enhver kommunikasjon forutsetter en slags enhet i hverdagen, moralske konsepter – med et ord, en slags gjensidig 'forståelse', tilstedeværelsen av et 'felles språk' – ... Uten dette samfunnet er det ingen familie, ikke noe økonomisk samarbeid og ingen stat.» (Kilde: lenke txt)