Assosiasjonen, der Nordpolen oppfattes som et symbol på det positive, det sublime (paradiset), og Sydpolen som et tegn på det negative, dystre (helvete), kan forstås som et uttrykk for verdens dype dualitet og menneskelig moral.

Hvordan kan vi tolke assosiasjonen av Nordpolen med det positive (para

Assosiasjonen, der Nordpolen oppfattes som et symbol på det positive, det sublime (paradiset), og Sydpolen som et tegn på det negative, dystre (helvete), kan forstås som et uttrykk for verdens dype dualitet og menneskelig moral. Det vil si at ideen er at den romlige inndelingen gjenspeiler prinsippet om inndeling i to leire: den ene, den "gode", som har lyse og opphøyde egenskaper, og den andre, den "onde", som er forbundet med pine og fall. En av tekstene understreker at «Helvete er et resultat av den fullstendige separasjonen av skjebnen til de gode, som arver lykke, fra skjebnen til de onde, som arver evig pine» – her, gjennom ytterpunktene av moralske valg, vises det uunngåelige skillet mellom de positive og negative sidene av tilværelsen (kilde: lenke txt).

Samtidig peker et annet sitat tydelig på det symbolske forholdet mellom de romlige «portene»: det står at «Paradisets porter ligger i fjellene i Tibet, og helvetes porter ligger i Gobi-ørkenen» (kilde: lenke txt). Selv om denne referansen ikke eksplisitt refererer til jordens poler, gjenspeiler den ideen om at forholdene i terrenget og dets høyde eller dybde er symbolsk relatert til moralske og åndelige kvaliteter. Dermed fremstår Nordpolen som et oppsteget sted, assosiert med himmelsk harmoni og perfeksjon, mens den motsatte Sydpolen, som noe lavt og dystert, blir et symbol på helvete.

Støttende sitat(er):
"Helvete er resultatet av den fullstendige separasjonen av skjebnen til de gode, som arver lykke, fra skjebnen til de onde, som arver evig pine." (kilde: lenke txt)
"… det står at «himmelens porter ligger i fjellene i Tibet, og helvetes porter ligger i Gobi-ørkenen». (Kilde: lenke txt)