Svaret kan forstås slik: beviset på materiell ondskap skyldes ikke det beviste fraværet av tilstedeværelsen av en transcendent Gud, men det faktum at materien i seg selv har egenskaper som er forskjellige fra det åndelige prinsippet.

Hvis det ikke finnes noen transcendent Gud, hvorfor forblir materiell

Svaret kan forstås slik: beviset på materiell ondskap skyldes ikke det beviste fraværet av tilstedeværelsen av en transcendent Gud, men det faktum at materien i seg selv har egenskaper som er forskjellige fra det åndelige prinsippet. Selv om vi ikke observerer Gud som et åpenbart og manifestert nærvær, forblir materialets natur slik at det ikke inneholder noen skapende, vital kraft, men tvert imot er utsatt for ødeleggelse.

For eksempel bemerker en av kildene:
«Ondskap har egentlig ikke noe ontologisk grunnlag, fordi det alltid ikke er en skapende kraft, men en destruktiv kraft. I prinsippet kan vi kalle ondskap et avvik fra tilværelsens vitale fundament. Gud gjør ikke ondt. Men den frihet som er gitt mennesket, forutsetter at han kan bruke den og avvike sin vilje fra det gode.» (Kilde: lenke txt)

Dette indikerer at materiell ondskap ikke oppstår som en direkte skapelse av Gud, men er en konsekvens av menneskets frie vilje når det velger å avvike fra det gode. Et slikt valg er i sin tur assosiert med selve materiens inerciative natur.

En annen kilde understreker den indre konflikten mellom ånd og materie:
"Bevissthet, tørsten etter mer og mer, hver gang mer og mer bevissthet, hungeren etter evigheten og tørsten etter uendeligheten, lengselen etter Gud finner aldri tilfredsstillelse; enhver bevissthet ønsker å være seg selv og å være alle de andre, uten å slutte å være seg selv, ønsker å være Gud. Og materie har en tendens til å være mindre og mindre bevissthet hver gang; den ønsker ikke å være noe, for den krever bare fred. Ånden taler. «Jeg vil være!», og materie svarer ham: «Jeg vil ikke!» (Kilde: lenke txt)

Denne ideen gjenspeiler at ånden, som streber etter et høyere skapende prinsipp, møter materiens inerte, selvtilstrekkelige natur, som i sin essens er blottet for skapende impuls og derfor manifesterer seg som en destruktiv kraft.

I tillegg indikerer en annen kilde at i noen filosofiske begreper er det materielle prinsippet ikke i stand til å transformeres av det åndelige prinsippet, men ganske enkelt er atskilt fra det, noe som bidrar til fremveksten av vesentlig ondskap:
«Det materielle prinsippet i denne typen metafysikk kan ikke transformeres og opplyses, det kan bare avskjæres fra det åndelige prinsippet, det lavere kan ikke heves til det høyere.» (Kilde: lenke txt)

Til sammen forklarer disse betraktningene at materiell ondskap forblir åpenbar, siden dens røtter ligger i materiens natur og i det frie valget til mennesket, som ved å avvise de høyere åndelige prinsippene bidrar til å demonstrere de destruktive aspektene ved den materielle eksistensen.

Støttende sitat(er):
«Ondskap har egentlig ikke noe ontologisk grunnlag, fordi det alltid ikke er en skapende kraft, men en destruktiv kraft. ... Gud gjør ikke ondt. Men den frihet som er gitt mennesket, forutsetter at han kan bruke den og avvike sin vilje fra det gode.» (Kilde: lenke txt)
«Bevissthet, tørsten etter mer og mer ... Ånden taler. «Jeg vil være!», og materie svarer ham: «Jeg vil ikke!» (Kilde: lenke txt)
«Det materielle prinsippet i denne typen metafysikk kan ikke transformeres og opplyses, det kan bare avskjæres fra det åndelige prinsippet, det lavere kan ikke heves til det høyere.» (Kilde: lenke txt)