I følge de ovennevnte materialene oppfattes adskillelsen av en person fra Herren ikke så mye som en bevisst separasjon, men som en konsekvens av synd – en tilstand av å miste den sanne forbindelsen med det guddommelige.

Hva er hensikten med å skille mennesker fra Gud i henhold til åndelige

I følge de ovennevnte materialene oppfattes adskillelsen av en person fra Herren ikke så mye som en bevisst separasjon, men som en konsekvens av synd – en tilstand av å miste den sanne forbindelsen med det guddommelige. Oppføringen fra den lenke txt filen sier:
«Synd er ikke nødvendigvis å gjøre ondt mot noen; det er adskillelsen av mennesket fra Gud. Og hvordan en person skiller seg fra Gud – ved hjelp av måneskinn, eller spiller kort, eller på annen måte – er ikke så viktig. Det er ikke så viktig for hvilken forbrytelse en person er i fengsel – det viktigste er at han er i fengsel, at han er adskilt fra verden. Og enhver synd skiller oss fra Gud.

Derfor, hva er hensikten med det kristne livet?

Hvorfor grunnla Herren Kirken? Slik at vi kan lede hele vårt liv til ham gjennom Kirken. Slik at uansett hva vi gjør, hva vi enn tenker, hva vi enn sier, har vi i Gud.»
(Kilde: lenke txt)

Dermed blir separasjon (eller tap av forbindelse) med Herren sett på som det primære resultatet av syndige handlinger og valget om å leve uten en følelse av guddommelig tilstedeværelse, noe som fører til fragmentering av ikke bare åndelig, men også sosialt liv.

Når det gjelder søken etter en ukjent vei til ham, beskrives denne prosessen som en indre søken, når sjelen søker å gjenopprette den tapte forbindelsen med Gud, til tross for at det tilsynelatende er umulig å søke gjennom vanlige, vanemessige metoder. Så, i et sitat fra lenke txt-filen, stilles et retorisk spørsmål:
«Hvordan skal du se etter det du ikke har mistet? Hvordan skal du se etter det du ikke vet i det hele tatt? Men sjelen kjenner Herren, og søker ham derfor...»
(Kilde: lenke txt)

Denne søken er ikke redusert til mekanisk innsats eller å følge etablerte regler; det krever dyp indre omvendelse, selverkjennelse og en vilje til å frigjøre seg fra vanemessige forestillinger. Videre peker omtalen av «negasjonens vei», som beskrevet av erkeprest George Florovsky i fil lenke txt, på behovet for å gi avkall på alt som er eksternt, det kjente og det vanemessige, for å nærme seg det guddommelige mysteriet der ord og vanlig kunnskap viker for en direkte opplevelse av forening med Gud:
«Erkeprest Georgij Florovskij. Negasjonens vei tilsvarer den åndelige oppstigningen til den guddommelige avgrunnen hvor ordene blir stille, hvor all menneskelig kunnskap og forståelse opphører, hvor Gud er...»
(Kilde: lenke txt)

Dermed beskrives hensikten med separasjon som et resultat av tapet av det guddommelige nærværet gjennom synd, mens søken etter den ukjente veien er et forsøk på å gjenopprette denne forbindelsen gjennom en dyp indre prosess som går utover vanlig forståelse og tradisjonelle metoder.

Støttende sitat(er):
«Synd er ikke nødvendigvis å gjøre ondt mot noen; det er adskillelsen av mennesket fra Gud...» (Kilde: lenke txt)
«Hvordan skal du se etter det du ikke har mistet? Hvordan skal du se etter det du ikke vet i det hele tatt? Men sjelen kjenner Herren, og søker ham derfor...» (Kilde: lenke txt)
«Erkeprest Georgij Florovskij. Negasjonens vei tilsvarer den åndelige oppstigningen til den guddommelige avgrunnen hvor ordene blir stille, hvor all menneskelig kunnskap og forståelse opphører, hvor Gud er...» (kilde: lenke txt)