Hvordan beskriver islamsk lære den intellektuelle siden av Allah og hv
Islamsk lære beskriver den intellektuelle siden av Allah som ubegrenset og perfekt kunnskap, som, selv om den kan sammenlignes med menneskesinnet analogt, er vesentlig overlegen den begrensede og foranderlige menneskelige bevisstheten. Som Ånd sies Allah å inkludere aspektet av sinn, vilje og handling, der hans sinn ikke krever erkjennelsesprosessen, men direkte omfatter all kunnskap.Dermed bemerker en av kildene: I evighetens gjenstander skal vi nærme oss det uendelige og være fri fra alt som er timelig og forgjengelig. Det er mest riktig å representere bildet av Guds eksistens gjennom representasjonen av den motsatte måten å eksistere på i skapelsen. Dette er enkelt å gjøre. Her er det nødvendig å benekte om Gud bare alt som sies om skapninger. Men igjen, ulempen er at vi dermed fjerner fra Gud bare det som han ikke er, og ikke sier at han er.
Vi sier: Gud er opprinnelig fra seg selv, over rom og tid, over alle forandringer, men hva er han?Vi vet ikke. Dette er et mysterium for oss. La oss nå undersøke Guds vesen i dets mest spesielle manifestasjoner. Vi har sagt at Gud er Ånd, i henhold til læren i De hellige skrifter. Åndens essens består av sinn, vilje og handlinger. Det samme kan antas om Gud: det er noe lignende i ham. La oss starte med sinnet, eller med den siden som ligner vårt sinn, og som uttrykkes av vårt sinn.» (Kilde: lenke txt)Det understrekes her at selv om analogien med menneskesinnet brukes som et billedlig uttrykk, har Allah intelligens i den høyeste grad av perfeksjon, som er kilden til Hans allvitenhet.I tillegg snakker en annen tekst om strukturen til den guddommelige essensen, og deler dens egenskaper inn i sinn, vilje og følelse: «I samsvar med dette kan egenskapene til Gud, som et åndelig vesen, deles inn i egenskapene til a) Guds sinn, b) Guds vilje, og c) Guds følelser eller fornemmelser. Gud har det mest fullkomne sinn. Åpenbaringen kaller ham fornuftens Gud, bekrefter at hans sinn er utallig, det vil si at hans sinn er umåtelig. Han er også i forhold til skapte vesener begynnelsen til all fornuft og kunnskap. I Gud er dybden av visdom og forståelse, det vil si kunnskap.» (Kilde: lenke txt)Dette sitatet illustrerer at den intellektuelle siden av Allah oppfattes som helt perfekt, og er kilden til all kunnskap og visdom, mens menneskesinnet – skapt og foranderlig – bare delvis kan gjenspeile denne guddommelige naturen.For å oppsummere, i islamsk lære, blir den intellektuelle siden av Allah presentert som et uttrykk for Hans åndelige essens: et uendelig, uuttømmelig og umåtelig sinn, gjennom hvilket Han direkte forstår alt som eksisterer. Analogien med menneskesinnet understreker at selv om mennesker har kapasitet til å tenke og vite, er det nødvendigvis begrenset og underordnet Guds absolutte og mest fullkomne visdom.Støttende sitat(er):"I evighetens gjenstander vil vi nærme oss det uendelige ... La oss begynne med sinnet, eller på den siden som ligner vårt sinn, og som kommer til uttrykk i vårt sinn.» (Kilde: lenke txt)«I samsvar med dette kan egenskapene til Gud, som et åndelig vesen, deles inn i egenskapene til a) Guds sinn, b) Guds vilje, og c) Guds følelser eller fornemmelser. Gud har den mest fullkomne intelligens ... I Gud er dybden av visdom og forståelse, det vil si kunnskap.» (Kilde: lenke txt)