Når man forbereder seg på tapet av en kjær, er det nyttig å utvikle evnen til å møte og leve gjennom sin egen sorg uten å prøve å kunstig fylle eller undertrykke den.

Hvilke psykologiske strategier kan hjelpe folk mentalt å forberede seg

Når man forbereder seg på tapet av en kjær, er det nyttig å utvikle evnen til å møte og leve gjennom sin egen sorg uten å prøve å kunstig fylle eller undertrykke den. Spesielt er det viktig å innse at smerten ved tap er en integrert del av dype menneskelige følelser og kjærlighet. Du må prøve å ikke løpe vekk fra tomhet og lengsel, men å gi deg selv muligheten til å møte det, å møte dine erfaringer i sin fulle manifestasjon. Dette krever mot, fordi sann aksept av tap ikke bare innebærer intellektuell refleksjon, men også den følelsesmessige opplevelsen av lidelse som et viktig element i livet.

For eksempel skriver en av kildene følgende:
"Mennesket har forlatt oss - og det er ingen andre som hevder vår høyeste verdi ... Vi må være klare til å møte sorg, angst, til å møte alt som skjer inni oss ... Vi må være villige til å erkjenne at kjærlighet også kan uttrykkes gjennom lidelse ...» (kilde: lenke txt).

En annen tekst understreker at det å gjemme seg for sorg og unngå å åpent uttrykke sin smerte er en misforstått tilnærming som bare kan komplisere situasjonen senere. Ifølge forfatteren:
«Bekjente sier noen ganger slektninger: 'Du trenger ikke å gå i begravelsen.' … Det er umulig å gjemme seg for sorgen, den må oppleves. Sorg må aksepteres og oppleves dypt ..." (kilde: lenke txt).

Det bemerkes også at å erkjenne egne erfaringer og smerte er med på å starte helingsprosessen, fordi bare ved å gi plass til disse følelsene, kan en person gradvis gjenopprette sin mentale balanse:
"Å erkjenne og anerkjenne smerte lar deg begynne helingsprosessen. Dette må gis en plass i livet, fordi sjelen kan tilsløres, men den blir ikke avbrutt.» (kilde: lenke txt).

Psykologiske strategier for å forberede seg på tap inkluderer derfor:
1. Beredskap til å akseptere og oppleve sorgens fylde, uten å prøve å kunstig fylle den resulterende tomheten.
2. Åpenhet i uttrykk for følelser og nektelse av å undertrykke smerte (for eksempel nektelse av å unngå ritualer knyttet til å si farvel).
3. Å erkjenne at opplevelsen av lidelse er et uttrykk for dyp kjærlighet, og akseptere den er et viktig skritt på veien til indre helbredelse.

Disse tilnærmingene hjelper deg med å forberede deg mentalt på tapet, slik at du kan opprettholde en ekte følelse av nærhet og respekt for den avdøde, og bidrar også til å utvikle motstandskraft i møte med det uunngåelige tapet av liv.

Støttende sitat(er):
"Mennesket har forlatt oss - og det er ingen andre som hevder vår høyeste verdi ... Vi må være klare til å møte sorg, angst, til å møte alt som skjer inni oss ... Vi må være villige til å erkjenne at kjærlighet også kan uttrykkes gjennom lidelse ...» (Kilde: lenke txt)

«Bekjente sier noen ganger slektninger: 'Du trenger ikke å gå i begravelsen.' … Det er umulig å gjemme seg for sorgen, den må oppleves. Sorg må aksepteres og oppleves dypt ..." (Kilde: lenke txt)

"Å erkjenne og anerkjenne smerte lar deg begynne helingsprosessen. Dette må gis en plass i livet, fordi sjelen kan tilsløres, men den blir ikke avbrutt.» (Kilde: lenke txt)