Hva betyr det at Gud er i mennesket, og hvordan tolkes det i teologien
Ideen om at Gud er i mennesket innebærer at det guddommelige nærværet ikke er begrenset til ytre manifestasjoner eller bilder, men finner uttrykk i selve menneskets essens. Dette kan forstås på en slik måte at Gud, som et lys i et rom eller en ild i en ovn, manifesterer seg i dypet av menneskesjelen og livsenergien, og blir en integrert del av den indre verden.
En kilde illustrerer dette synet på en levende måte, og sier:«Du spurte noen: 'Hvor er Gud?' Du ble svart: Gud er i deg. Du blir overrasket over slike ord: hvordan er dette mulig? Omtrent det samme som lyset i rommet eller ilden i ovnen. En dag vil du føle Gud i deg og vite at han er i deg, men det vil være vanskelig for deg å forklare det for noen andre. Du vil se etter bilder og sammenligninger i naturen, og du vil si som jeg sier til deg: Gud er i meg som lys i et hus, eller som ild i en ovn, eller som luft i lungene, eller som liv i skaperverket, eller som kraft og kjærlighet og tanke i mennesket." (Kilde: lenke txt, side: 96)Denne tolkningen understreker at Gud ikke oppfattes som en fjern supermakt, men som en umiddelbar virkelighet som animerer og styrer mennesket innenfra. Dette iboende nærværet av Gud forvandler begrepet religiøs erfaring, og viser at sant åndelig fellesskap finner sted i dypet av menneskesjelen. I tillegg til denne forståelsen ser teologien ideen om en indre Gud som et element som lar en frigjøre seg fra begrensede og ofte fremmede forestillinger om Gud, og gå videre til en mer intens og direkte opplevelse av det guddommelige livet. Dette oppgis for eksempel her:«Gud, som menneskets beskytter, er fortsatt en kraft utenfor mennesket; og dens handling beskrives for fornuftens skyld snarere enn for følelsens skyld. I den siste delen av serien får metaforene en mer inderlig og mer mystisk karakter. Det er ikke lenger et spørsmål om en selvtilstrekkelig essens og ikke om menneskets endelige mål, som ligger over ham og foran ham ... men om det innerste fokuset i menneskesjelen og selve menneskelivet, om kraften som virker innenfra mennesket og nærmere det enn det selv.» (Kilde: lenke txt)En annen teologisk tolkning knytter dette indre nærværet av Gud til personlig bønn og åndelig søken, og påpeker at Gud er den essensielle livskraften som vekker menneskets aspirasjon etter et høyere ideal og leder det på troens vei:«Gud er den han ber til, målet han prøver å oppnå. Gud er samtidig i ham, det er kraften som får ham til å ville be. Og Gud er veien som kraften som er inni ham til målet. Dermed foregår all denne tredelte funksjonen til det treenige vesenet i det vanlige lille soverommet hvor det vanlige mennesket ber sin bønn. Dette mennesket er blitt fanget av den høyeste form for liv, det som jeg har kalt zoë, eller åndelig liv.» (Kilde: lenke txt, side: 403-404)Dermed blir ideen om at Gud er i mennesket tolket i en teologisk sammenheng som et utsagn om det guddommeliges iboende immanens. Dette er ikke så mye en beskrivelse av ytre beskyttelse eller en kraft som virker ovenfra, som en indikasjon på at det sanne guddommelige nærværet er åpenbart gjennom indre bevissthet, legemliggjort i tankene, følelsene og handlingene til en person og er en kilde til åndelig vekst og streben etter et høyere ideal.Støttende sitat(er):«Du spurte noen: 'Hvor er Gud?' Du ble svart: Gud er i deg. Du blir overrasket over slike ord: hvordan er dette mulig? Omtrent det samme som lyset i rommet eller ilden i ovnen. En dag vil du føle Gud i deg og vite at han er i deg, men det vil være vanskelig for deg å forklare det for noen andre. Du vil se etter bilder og sammenligninger i naturen, og du vil si som jeg sier til deg: Gud er i meg som lys i et hus, eller som ild i en ovn, eller som luft i lungene, eller som liv i skaperverket, eller som kraft og kjærlighet og tanke i mennesket." (Kilde: lenke txt, side: 96)«Gud, som menneskets beskytter, er fortsatt en kraft utenfor mennesket; ... men om det innerste fokuset i menneskesjelen og selve menneskelivet, om kraften som virker innenfra mennesket og nærmere det enn det selv.» (Kilde: lenke txt)«Gud er den han ber til, målet han prøver å oppnå. Gud er samtidig i ham, ... Dette mennesket er blitt fanget av den høyeste form for liv, det som jeg har kalt zoë, eller åndelig liv.» (Kilde: lenke txt, side: 403-404)