Kunnskap og visjon om guddommelige gjerninger åpenbarer faktisk for mennesket den sanne meningen med tilværelsen, og viser at hensikten med tilværelsen er å etablere en dyp, umiddelbar forening med Gud.

Hvordan kan kunnskap og visjon om guddommelige gjerninger kaste lys ov

Kunnskap og visjon om guddommelige gjerninger åpenbarer faktisk for mennesket den sanne meningen med tilværelsen, og viser at hensikten med tilværelsen er å etablere en dyp, umiddelbar forening med Gud. Denne foreningen fungerer som den ultimate perfeksjonen, det altoppslukende lyset som lyser opp den indre orden og skaperkraften i all virkelighet.

Derfor, som det sies i en av kildene: «Denne høyeste tilstanden, tilstanden av forening med Gud og guddommeliggjøring (θέωσις), er målet for bevegelsene til all væren, er dens τελείωσις, dens endelige perfeksjon. Meningen med livet for alle vesener er å strebe etter enhet med Gud, motta høye, mystiske illuminasjoner fra ham. Strømmer av disse illuminasjonene strømmer evig inn i verden fra en uuttømmelig kilde til guddommelig gavmildhet...» (kilde: lenke txt). Dette sitatet understreker at gjennom mottak av guddommelig kunnskap og innsikt, finner hvert vesen sin hensikt, at eksistensen i seg selv er gjennomsyret av ideen om å strebe etter en lys, høyere enhet.

En annen kilde forklarer at kunnskapen om Gud kombinerer både menneskets åndelige og moralske forvandling: «Med andre ord, kristendommen, som den høyeste visdom, omfavner ... toppen av all menneskelig innsats er kunnskapen om Gud. Og den kristne doktrinen ... lar ham forstå mange mysterier i tilværelsen. Og han som er blitt gitt god gjennom all slags kjødisk arbeid, faste, bønner og annet asketisk arbeid... viser seg å være 'på toppen av kunnskap'» (kilde: lenke txt). Her legges det vekt på at kunnskapen om det guddommelige er uløselig knyttet til den indre forvandlingen, som gjør det mulig å skille det sanne, evige fra midlertidige, verdslige former.

Det sees også at kunnskap i seg selv er en kreativ fornuftshandling: "I kunnskap er den kreative faktoren som skaper verdier Logos, det store sinnet, meningen og solen i verden. Aktiviteten til Logos... derfor er det i kunnskap ikke en passiv refleksjon, men en aktiv solbeherskelse. Kunnskap er derfor livet i selve væren..." (kilde: lenke txt). Her fremstår kunnskap som en aktiv prosess der sinnet forstår væren, belyser dets indre struktur og etablerer en forbindelse med den guddommelige kilden.

Og til slutt, det direkte synet av Gud, som omtales som det evige livs gave, gjør det mulig å forstå Guds vesen direkte: "Evig liv består i kunnskapen om den ene sanne Gud. Ikke i denne middelmådige, abstrakte kunnskapen ... men i en direkte og umiddelbar visjon, i en klar visjon av den guddommelige essensen ...» (kilde: lenke txt). Dette indikerer at det er nettopp en slik visjon, gitt til en person, som er i stand til å avsløre den fulle dybden av meningen med tilværelsen, slik at han kan oppleve og realisere virkeligheten på dens guddommelige grunnlag.

Dermed gjør kunnskap og visjon om guddommelige anliggender det mulig ikke bare å intellektuelt forstå verdens struktur, men også å føle hvordan alle deler av tilværelsen er harmonisk korrelert i en enkelt plan fra Skaperen. Denne kunnskapen er både et middel og et resultat av åndelig transformasjon, der en person blir en deltaker i den høyere virkeligheten, og finner meningen med livet gjennom en forbindelse med Den allmektige.

Støttende sitat(er):
«Denne høyeste tilstanden, tilstanden av forening med Gud og guddommeliggjøring (θέωσις), er målet for bevegelsene til all væren, det er dens τελείωσις, dens ultimate perfeksjon. Meningen med livet for alle vesener er å strebe etter enhet med Gud, motta høye, mystiske illuminasjoner fra ham. Strømmene av disse illuminasjonene strømmer evig ut i verden fra den uuttømmelige kilden til guddommelige gaver, og stiger ned fra de høyere stadiene av tilværelsen til de lavere. De gir sin opplysning i henhold til tilværelsens mottakelighet (αναλόγως)..." (Kilde: lenke txt)

"Med andre ord, kristendommen, som den høyeste visdom, omfatter menneskets moralske aktivitet, kunnskapen om skapte ting, og til slutt toppen av all menneskelig innsats - kunnskapen om Gud. Og den kristne doktrinen, som er den eneste visdom, som ikke er kunstig delt inn i teologi og filosofi, har tro som alfa og omega ...» (kilde: lenke txt)

«I kunnskap er den kreative faktoren som skaper verdier Logos, det store sinnet, meningen og verdens sol. Logos' aktivitet, sinnet, forstår væren, opplyser væren, forener skaperverket med skaperen...» (Kilde: lenke txt)

"Evig liv består i kunnskapen om den ene sanne Gud. Ikke i denne middelmådige, abstrakte [...] men i en direkte og umiddelbar visjon, i en klar visjon av den guddommelige essensen ...» (Kilde: lenke txt)