Svare:

Noen historikere bemerker at i førkrigsårene, da naziregimet etablerte sine forbindelser med religiøse institusjoner, ble forholdet til Vatikanet uttrykt gjennom juridiske og diplomatiske mekanismer, for eksempel det signerte konkordatet.

I hvilken sammenheng kunne den katolske kirke velsigne Hitler før andr

Svare:

Noen historikere bemerker at i førkrigsårene, da naziregimet etablerte sine forbindelser med religiøse institusjoner, ble forholdet til Vatikanet uttrykt gjennom juridiske og diplomatiske mekanismer, for eksempel det signerte konkordatet. Selv om den direkte offentlige velsignelsen av Hitler fra de høyeste kataloginstitusjonene ikke ble registrert i den brede religiøse diskursen før utbruddet av andre verdenskrig, ble konkordatet som ble inngått med nazistene ikke bare oppfattet som en formell avtale, men også som en måte å legitimere regimets handlinger på. I et essay av Graham Greene, sitert i kilden ( lenke txt, side: 6263), er det bemerket:

«Konkordatet, inngått av nazistene med Vatikanet, men systematisk krenket av dem, var i deres øyne en utsettelse av det avgjørende slaget.»

Denne ordlyden indikerer at for den nazistiske eliten var en slik avtale ment som en midlertidig avskrekking mot kritikk eller motstand fra religiøse kretser. På den annen side bemerket en rekke uttalelser (for eksempel som angitt i kilden lenke txt) senere at «under krigen velsignet paven også Hitler», noe som understreker tvetydigheten i kirkeledernes posisjoner i sammenheng med en ustabil politisk situasjon.

Derfor, selv om en offisiell teologisk velsignelse i full forstand viste seg å være sjelden eller bare oppsto i form av diplomatisk formaliserte avtaler, gjør et slikt faktum (konkordat) det nødvendig å revurdere historien om den katolske kirkes rolle. Dette gjør det mulig for oss å hevde at institusjonelle relasjoner med naziregimet krevde kompromisser fra kirken eller i det minste en demonstrasjon av vilje til å samarbeide med myndighetene i møte med politisk press. Deretter er det nettopp disse komplekse, tvetydige relasjonene (formalisert av en traktat som senere ikke ble respektert) som påvirker den historiske vurderingen av kirkens rolle i den perioden, noe som indikerer at den prøvde å overleve under totalitarisme, men samtidig forble gjenstand for kritikk for sin passivitet eller omvendt for å være for politisert.

Støttende sitat(er):
«Konkordatet, inngått av nazistene med Vatikanet, men systematisk krenket av dem, var i deres øyne en utsettelse av det avgjørende slaget. I følge Graham Greenes essay «The Paradox of a Pope», ved innsettelsen av Pius XII (1939), sa ambassadøren for Hitlers Tyskland høyt: «En imponerende og vakker seremoni – men dette er siste gang.» (Kilde: lenke txt, side: 6263)

«Under krigen velsignet paven også Hitler! Jeg forstår, men det er ikke vår sak; ..." (Kilde: lenke txt)