Hvordan skal vi tolke påstanden om at Adam bare var forbudt én ting, o
Påstanden om at Adam bare var forbudt én ting, antyder at det sentrale forbudet ikke var så mye normativt (som en liste over mange forskrifter) som en symbolsk essens som uttrykker det todelte problemet med menneskelig eksistens. På den ene siden indikerer ikke dette forbudet et forbud mot kunnskap som sådan, men på det faktum at i en tilstand av direkte forening med Gud, hadde kunnskapen om godt og ondt ingen praktisk nytte. Som en av kildene forklarer:
«Man må bli næret av Gud for å oppnå guddommeliggjøring i frihet. Og det er denne personlige innsatsen Adam ikke klarte å gjøre.
Hva er meningen med det guddommelige forbudet?Han stiller et todelt problem: problemet med erkjennelse av godt og ondt, og problemet med forbud som sådan. Verken kunnskap generelt, eller kunnskap om godt og ondt spesielt, er ond i seg selv. Men denne distinksjonen i seg selv forutsetter et lavere eksistensielt nivå, syndefallets tilstand. Så lenge Adam var i forening med Gud og gjorde hans vilje, så lenge han ble næret av hans nærvær, var slik dømmekraft ubrukelig.»
(Kilde: lenke txt)
På den annen side var det guddommelige forbudet en prøve som hadde til hensikt å vekke en bevisst valgfrihet i Adam. Dette forbudet var en utfordring for overgangen fra ubevisst enhet med Gud til bevisst kjærlighet og lydighet, hvor frivillig samtykke til begrensning av personlige ønsker fikk en dyp mening. På denne måten ble han en prøve på sann frihet og evnen til å elske Gud uten tvang. Som nærmere utdypet:
Det er grunnen til at det guddommelige forbudet ikke så mye sikter til kunnskap om godt og ondt (siden det onde ikke eksisterte, eller det bare eksisterte som en risiko – risikoen for at Adam brøt forbudet), men til en frivillig test som var utformet for å bevisstgjøre det første menneskets frihet. Adam måtte komme ut av barndommens bevisstløshet, og gå med på å adlyde Gud av kjærlighet. Forbudet var ikke vilkårlig ...»
(Kilde: lenke txt)
Disse ideene gir opphav til teologiske diskusjoner om syndens natur, fri vilje og begrepet ansvar. Spørsmålet er at forbudet ikke hadde som mål å begrense kunnskapen som sådan, men gjorde overgangen fra en tilstand av opprinnelig uskyld til et bevisst valg mellom godt og ondt. Oppsummert fokuserer diskusjonene på følgende:
1. Forbudets natur – hvordan det er en utfordring for en person å gå utover automatisme og oppnå frihet gjennom kjærlighet og lydighet.
2. Forbudets dualitet – på den ene siden advarer det om konsekvensene av å nekte forening med Gud, og på den andre siden lærer det at kunnskap i seg selv ikke er ond hvis den eksisterer i en tilstand av intimitet med det guddommelige.
3. Frihet og kjærlighet – forbudet blir sett på som en oppfordring til sann kjærlighet til Gud som skal manifesteres gjennom frivillig begrensning av egoistiske ambisjoner, noe som gjør nåde og åndelig perfeksjon mulig.
Dermed viser tolkningen av denne ideen at det eneste forbudet mot Adam ikke bare blir en regel, men en grunnleggende test som bestemmer essensen av menneskelig frihet, forholdet til det guddommelige og måtene å forstå godt og ondt gjennom bevisste valg.
Støttende sitat(er):
«Man må bli næret av Gud for å oppnå guddommeliggjøring i frihet. Og det er denne personlige innsatsen Adam ikke klarte å gjøre.
Hva er meningen med det guddommelige forbudet?Han stiller et todelt problem: problemet med erkjennelse av godt og ondt, og problemet med forbud som sådan. Verken kunnskap generelt, eller kunnskap om godt og ondt spesielt, er ond i seg selv. Men denne distinksjonen i seg selv forutsetter et lavere eksistensielt nivå, syndefallets tilstand. Så lenge Adam var i forening med Gud og gjorde hans vilje, så lenge han ble næret av hans nærvær, var slik dømmekraft ubrukelig." (Kilde: lenke txt)
Det er grunnen til at det guddommelige forbudet ikke så mye sikter til kunnskap om godt og ondt (siden det onde ikke eksisterte, eller det bare eksisterte som en risiko – risikoen for at Adam brøt forbudet), men til en frivillig test som var utformet for å bevisstgjøre det første menneskets frihet. Adam måtte komme ut av barndommens bevisstløshet, og gå med på å adlyde Gud av kjærlighet. Forbudet var ikke vilkårlig ...» (Kilde: lenke txt)