I sammenheng med det presenterte materialet kan det sees at begrepene "Guds mann" og "Homo sapiens" ikke motsetter seg hverandre, men tvert imot utfyller en helhet.

Hvordan forholder begrepene «Guds menneske» og «Homo sapiens» seg i sa

I sammenheng med det presenterte materialet kan det sees at begrepene "Guds mann" og "Homo sapiens" ikke motsetter seg hverandre, men tvert imot utfyller en helhet. På den ene siden innebærer «Guds menneske» muligheten som er iboende i mennesket som en refleksjon av det guddommelige bildet; Dette potensialet aktualiseres imidlertid bare gjennom moralsk selvperfeksjon og et bevisst valg av dyder. For eksempel bemerker en passasje:
«Men egenskapene som er gitt til mennesket sammenligner ikke nødvendigvis mennesket med Gud: 'Mennesket er Gud, og mennesket er ingenting,'» reflekterer St. Johannes av Kronstadt ... Det viser seg at en person, avhengig av sin vilje og sine anstrengelser, kanskje ikke avslører i seg selv trekkene ved Guds bilde. Mennesket blir enten som Gud og fullkommengjør seg selv i godhet, eller så åpenbarer det ikke Guds bilde i seg selv.»
(Kilde: lenke txt, side: 71)

På den annen side understreker begrepet "Homo sapiens" en persons evne til ikke bare å bruke sinnet sitt til å kontrollere naturen og verden rundt seg, men også menneskenaturens iboende evne til selvrefleksjon og indre transformasjon. Dermed sier en av tekstene:
"Mennesket, som et rasjonelt vesen, styrer naturen i stedet for å styres av den."
(Kilde: lenke txt, side: 317)

Spesiell oppmerksomhet rettes mot den indre transformasjonen av personligheten, som skjer når en person fullstendig gir sitt hjerte til de valgte åndelige idealene og derved tilegner seg ikke bare visdom, men også sann intelligens. Dette kommer til uttrykk i følgende linjer:
«Den som, som en munk, gir sitt hjerte til Kristus, blir en annen person. Hans sinn åpnes, han er fylt med Kristus. ... Og når hans sinn og hjerte er fylt med Kristus, da blir denne personen vis (sophos) og klok (exipnos).»
(Kilde: lenke txt, side: 1035)
og
«Et forstandig menneske (excipnos) har allerede gitt sitt hjerte til Kristus, og lider ikke, uansett hvilke vanskeligheter det møter på sin vei. Han gleder seg, han er fylt med indre glede. Han er energisk, men forsiktig..."
(Kilde: lenke txt, side: 1036)

Dermed innebærer den moderne forståelsen av spiritualitet og fornuft i de presenterte kildene at den sanne intelligensen til en person ikke bare er begrenset til intellektuelle evner eller kontroll over den omkringliggende virkeligheten. Personlighetens sanne perfeksjon, som gjør ham til "Gud" i bildet, ligger i det bevisste valget av dyd og i en dyp indre transformasjon. I dette lyset er "Homo sapiens" en hvis intellektuelle evner og rasjonelle kontroll over naturen er harmonisk supplert med åndelig utvikling som fører til åpenbaringen av det guddommelige bildet i mennesket.

Støttende sitat(er):
«Men egenskapene som er gitt til mennesket sammenligner ikke nødvendigvis mennesket med Gud: 'Mennesket er Gud, og mennesket er ingenting,'» reflekterer St. Johannes av Kronstadt ... Det viser seg at en person, avhengig av sin vilje og sine anstrengelser, kanskje ikke avslører i seg selv trekkene ved Guds bilde. Mennesket blir enten som Gud og fullkommengjør seg selv i godhet, eller så åpenbarer det ikke Guds bilde i seg selv.» (Kilde: lenke txt, side: 71)

"Mennesket, som et rasjonelt vesen, styrer naturen i stedet for å styres av den." (Kilde: lenke txt, side: 317)

«Den som, som en munk, gir sitt hjerte til Kristus, blir en annen person. Hans sinn åpnes, han er fylt med Kristus. ... Og når hans sinn og hjerte er fylt med Kristus, da blir denne personen vis (sophos) og klok (exipnos).» (Kilde: lenke txt, side: 1035)

«Et forstandig menneske (excipnos) har allerede gitt sitt hjerte til Kristus, og lider ikke, uansett hvilke vanskeligheter det møter på sin vei. Han gleder seg, han er fylt med indre glede. Han er energisk, men forsiktig..." (Kilde: lenke txt, side: 1036)