Hva er den åndelige og praktiske betydningen av den store fasten for t
Den store fasten har både dyp åndelig og åpenbar praktisk betydning for troende. På den ene siden er faste en personlig og kollektiv bragd, som ikke er så mye rettet mot å strebe etter personlig fullkommenhet eller bare utføre rituelle plikter, som å delta i "dagen" av Kristi oppstandelse, som lar oss oppleve og gjenskape Frelserens liv. Som nevnt: «Selv om den store fasten ikke bare betraktes som en tid for oppfyllelse av de årlige pliktene skriftemål og nattverd – en gang i året! – blir det fortsatt nesten alltid oppfattet som en individuell, selvstyrt personlig bragd. Med andre ord, det som virkelig mangler i den vanlige opplevelsen av den store fasten er nettopp den fysiske og åndelige innsatsen rettet mot vår deltakelse i 'dagen' av Kristi oppstandelse...", (kilde: lenke txt).Den praktiske siden av faste manifesteres i endringen i livsstilen til troende under fasten. Dette er tiden da en person er pålagt å avstå fra utskeielser, å være oppmerksom på fysiske og åndelige svakheter, å be intensivt og å delta aktivt i gudstjenester. For eksempel, på fredag i den sjette uken i fasten, slutter den hellige perioden i de førti dagene, når troende aktivt korrigerer livene sine gjennom avholdenhet i mat, bønner og påfølgende skriftemål: «På fredag i den sjette uken slutter de hellige førti dagene, som en tid beregnet på botsarbeid. På søndag minnes vi Herrens inntog i Jerusalem, og den hellige uke begynner, minnet om de siste dager av Frelserens jordiske liv. I løpet av den store fasten bidrar alt til korreksjon av en person: avholdenhet i mat og underholdning, inderlig bønn hjemme og under gudstjenester...", (kilde: lenke txt).I tillegg kommer den praktiske betydningen av den store fasten til uttrykk i det faktum at denne perioden blir en tid med spesiell oppmerksom holdning til ens sjel og til ens forhold til Gud. Ifølge en annen kilde tester faste våre evner og styrke: «Husk at i løpet av den store fastetiden blir våre skrøpeligheter åpenbart i bønnens bragd eller styrke i den. Så det viser seg at i messen er det gaver fra Gud, og i andre gudstjenester er det gaver til Gud fra oss.» (Kilde: lenke txt, side: 173).
Praktisk liv i fasteperioden innebærer også bevisst å tildele ekstra tid til Gud, noe som kommer til uttrykk i ideen om å vie minst en tiendedel av morgentimene til bønn, tjene andre og hjelpe de som er i nød:«Kan vi ikke bringe til Gud minst en tiendedel av våre morgentimer – la oss si tolv timer i hver uke i den store fasten?Med enda større iver enn resten av året må vi sette av tid til Gud - til bønn, til våre naboer, til å tjene og utføre diakoni - besøke syke, hjemmebundne og ensomme." (kilde: lenke txt).Dermed tjener den store fasten som en tid da troende ikke bare distanserer seg fra den forfengelige verden, men også målrettet forbereder hjertene sine til å møte Kristus, renser dem for verdslige tilknytninger, styrker deres tro og finner åndelig fornyelse. Det er en tid der hver dag får en ny mening, og gir en mulighet for dyp indre dialog, forløsning og sann åndelig gjenfødelse.Støttende sitat(er):«Selv om den store fasten ikke bare betraktes som en tid for oppfyllelse av de årlige pliktene skriftemål og nattverd – en gang i året! – det blir fortsatt nesten alltid oppfattet som en individuell, selvstyrt personlig bragd ...» (kilde: lenke txt)«På fredag i den sjette uken slutter de hellige førti dagene, som en tid beregnet på botsarbeid ...» (Kilde: lenke txt)«Husk at i løpet av den store fastens dager blir våre skrøpeligheter avslørt i bønnens bragd...» (Kilde: lenke txt, side: 173)«Kan vi ikke bringe til Gud minst en tiendedel av morgentimene våre...» (Kilde: lenke txt)