Hvordan tolker Bibelen den rollen som solen, månen og himmelens hærska
Bibelen behandler solens og månens rolle som lys etablert av Gud, som først og fremst utfører en praktisk funksjon – de skiller dag fra natt, tjener som tegn på tider, datoer og årstider, og hjelper også til med å bestemme de hellige periodene som er ment for tilbedelse. Skapelsesteksten sier for eksempel: «Og Gud sa: La det være lys på himmelhvelvingen [til å gi lys til jorden og] til å skille dag fra natt og til tegn og tider og dager og år; og la dem være lamper på himmelhvelvingen, for å skinne på jorden. Og slik ble det. Og Gud skapte to store lys: et større lys til å herske over dagen, og et mindre lys til å herske over natten og stjernene...» (Kilde: lenke txt).Dermed representerer ikke solen og månen i den bibelske fortellingen gjenstander for tilbedelse i seg selv, men tjener som indikatorer på skapelsens orden, som indikerer storheten til den ene skaperen. Dessuten brukes de som en slags "jukseark" for at folk skal vite når de skal ære Gud, og ikke for å gi dem en uavhengig guddommelighet: «Dette er ikke en myte, men en polemikk med en myte. I Egypt og Babylon, Fønikia og Kanaan er solen og månen de største gudene. Fra den bibelske forfatterens synspunkt er deres religiøse status så ubetydelig at de ikke engang trenger å bli kalt ved fornavn. Så, 'to armaturer'. To jukselapper for folk slik at de vet når de skal gå på jobb og når de skal prise den ene Gud som skapte disse lyspærene.» (Kilde: lenke txt).Når det gjelder den himmelske hærskaren, advarer Bibelen gjentatte ganger mot å tilbe noe som er skapt og mot å prøve å heve åndelige krefter, spesielt når det gjelder engleskaren eller det himmelske panteonet. Profetene fordømmer avgudsdyrkelse og advarer om at det å vende seg til «himmelens hærskare» kan føre til å glemme menneskets sanne hensikt – å vende seg til Gud selv. For eksempel, i et av skriftstedene til profeten i Det gamle testamente sies det: «Himmelen skjuler Gud for menneskene – og denne blokaden må brytes. Å, om du ville rive opp himmelen og stige ned! - utbryter den gammeltestamentlige profeten Jesaja...» (Kilde: lenke txt).Det er også tydelig at tilbedelsen av hele himmelens hærskare blir betraktet som et avvik fra den sanne tilbedelsen av den ene Gud, noe som fremgår av den harde kritikken av jødene, som forlot budene og tilba hele himmelens hærskare: «En annen gammel bibelbok irettesetter jødene for å ha forlatt alle Herrens bud og tilbedt hele himmelens hærskare...» (Kilde: lenke txt).I Bibelens verdensbilde fremstår altså solen og månen som Guds skaperverk, ment å etablere orden i tid og natur, og deres rolle er utilitaristisk og symbolsk, og ikke gjenstand for en forynget kult. Himmelens hærskare blir på sin side framstilt enten som en del av den kosmiske orden eller som en gjenstand for å advare mot avgudsdyrkelse — sann tilbedelse skal bare rettes til Gud, ikke til hans skapte makter eller englehærskarer.For å oppsummere understreker bibelsk lære at alle lysene og himmelske krefter har sin plass i skaperens plan. De er midlene som mennesket kan bruke til å skjelne tidens sykluser og den kosmiske orden, men den sanne forbindelsen med det guddommelige ligger ikke i tilbedelsen av disse skapningene, men i å tale direkte til Gud, som har etablert hele denne ordenen.Støttende sitat(er):«Og Gud sa: La det være lys på himmelhvelvingen [til å gi lys til jorden og] til å skille dag fra natt og til tegn og tider og dager og år; og la dem være lamper på himmelhvelvingen, for å skinne på jorden... Og Gud skapte to store lys: et større lys til å herske over dagen, og et mindre lys til å herske over natten og stjernene...» (Kilde: lenke txt)«Himmelen skjuler Gud for menneskene – og denne blokaden må brytes. Å, om du ville dele himmelen og komme ned!» (Kilde: lenke txt)«En annen gammel bibelbok irettesetter jødene for å ha forlatt alle Herrens bud og tilbedt hele himmelens hærskare...» (Kilde: lenke txt)