Hvordan skiller tradisjonell musikalsk praksis i gudstjenesten seg i b
I ortodokse kirker er det musikalske akkompagnementet til gudstjenesten tradisjonelt basert på ren korsang uten instrumentalt akkompagnement. Som en av kildene bemerker, "i dagens ortodokse kirke er sang uten akkompagnement akseptert og det er ingen instrumentalmusikk, med unntak av noen – først og fremst greske – ortodokse samfunn" (kilde: lenke txt). Denne praksisen legger vekt på ideen om direkte åndelig kommunikasjon gjennom stemmen og skaper en spesiell estetisk oppfatning av liturgisk musikk.På den annen side, i baptistkirker, er gudstjenesten bygget rundt salmer valgt fra spesielle salmebøker, der et vesentlig element ikke er så mye instrumentalt akkompagnement som kollektiv, felles sang. En av beskrivelsene sier derfor: «Forresten, baptistene synger ikke bare sine egne sanger, men også ortodokse. Gudstjenesten avsluttes med å synge en salme fra samlingen, hvor menighetsmedlemmer gir donasjoner» (kilde: lenke txt). Det følger av dette at det i baptisttradisjonen legges vekt på innholdet i salmene og streng overholdelse av gudstjenestens rituelle rekkefølge, og musikkinstrumentenes rolle er ikke utpekt som et selvstendig element i gudstjenesten.Dermed er hovedforskjellen at den ortodokse tilnærmingen tradisjonelt har favorisert instrumentløs korsang (med sjeldne unntak blant noen samfunn), mens baptisttjenester fokuserer på kollektiv sang av salmer, der instrumentalt akkompagnement ikke er et sentralt aspekt.Støttende sitat(er):"i dagens ortodokse kirke er sang uten akkompagnement akseptert og det er ingen instrumentalmusikk, med unntak av noen – først og fremst greske – ortodokse samfunn" (kilde: lenke txt)«Forresten, baptister synger ikke bare sine egne sanger, men også ortodokse. Gudstjenesten avsluttes med å synge en salme fra samlingen, hvor menighetsmedlemmene gir donasjoner» (kilde: lenke txt)