Svaret er basert på det faktum at ønsket om å endre noe oppstår når livets omstendigheter ikke lenger er tilfredsstillende på grunn av indre angst og forvirring, nemlig på grunn av erkjennelsen av at noe er galt i dem.

Hvilken situasjon får deg til å ønske å endre den, og hva i den må ret

Svaret er basert på det faktum at ønsket om å endre noe oppstår når livets omstendigheter ikke lenger er tilfredsstillende på grunn av indre angst og forvirring, nemlig på grunn av erkjennelsen av at noe er galt i dem. For eksempel, som en av kildene sier: "Du kan tåle uheldige livsomstendigheter i lang tid. Noen ganger skjer det imidlertid noe som får oss til ikke bare å resignere, men tenke på nøyaktig hva som under disse omstendighetene krever endring og hvordan vi best kan oppnå det.

Vi spør oss selv: hva kan endres i en situasjon som gir oss lyst til å fikse det?

» (kilde: lenke txt). Den understreker at den akkumulerte misnøyen fører til et øyeblikk da det blir åpenbart at situasjonen må endres.

I tillegg beskriver en annen passasje at et slikt ønske om forandring er ledsaget av en indre følelse av forlegenhet og en skarp forståelse av viktigheten av tidsfaktoren: «Og derav forvirringen, angsten. Angst som blir til en trang, en impuls til å handle: men må vi gjøre noe med dette, med denne situasjonen, med dette grunnleggende problemet? Selv om det fortsatt er litt tid - må vi endre dette! Det er to holdninger, to semantiske aksenter i denne impulsen: 'endring' og 'tid'. Vi må endre situasjonen ...» (kilde: lenke txt). Denne passasjen peker på det presserende behovet for endring, rettferdiggjort av en følelse av at tid ikke er bortkastet.

Dermed er situasjonen som forårsaker et ønske om å endre den, preget av tilstedeværelsen av indre angst og en følelse av at den etablerte orden eller de omkringliggende omstendighetene ikke lenger samsvarer med indre forventninger – de virker forsinket, feil ordnet, og det er under disse forholdene at ikke bare det faktum at foreldelse eller mislykket utvikling må korrigeres, men også den rasjonelle fordelingen av tid for å gjøre justeringer.

Støttende sitat(er):
«Du kan tåle uheldige livsomstendigheter i lang tid. Noen ganger skjer det imidlertid noe som får oss til ikke bare å resignere, men tenke på nøyaktig hva som under disse omstendighetene krever endring og hvordan vi best kan oppnå det.

Vi spør oss selv: hva kan endres i en situasjon som gir oss lyst til å fikse det?

» (Kilde: lenke txt)

«Og derfor - forvirring, angst. Angst som blir til en trang, en impuls til å handle: men må vi gjøre noe med dette, med denne situasjonen, med dette grunnleggende problemet? Selv om det fortsatt er litt tid - må vi endre dette! Det er to holdninger, to semantiske aksenter i denne impulsen: 'endring' og 'tid'. Vi må endre situasjonen ...» (Kilde: lenke txt)