Læren om den ubesmittede unnfangelse inntar en så spesiell plass i den kristne tradisjonen fordi den forklarer hvordan et syndfritt menneske kunne oppstå som var i stand til å motta den guddommelige inkarnasjonen.

Hvorfor legger den kristne tradisjonen spesiell vekt på læren om Jesu

Læren om den ubesmittede unnfangelse inntar en så spesiell plass i den kristne tradisjonen fordi den forklarer hvordan et syndfritt menneske kunne oppstå som var i stand til å motta den guddommelige inkarnasjonen. Tanken er at for at Frelseren, Jesus Kristus, skulle bli født uten arvesyndens tiltrekning, var det nødvendig at hans Mor ble befridd fra denne vanlige sykdommen i menneskets natur helt fra unnfangelsen. På denne måten, gjennom den ubesmittede unnfangelsen, blir Maria et kar der guddommelig nåde virker spesielt kraftig – unnfangelsen skjer ikke «fra vanlige menneskelige foreldre», men gjennom et spesielt, «guddommelig frø».

Som nevnt i en av kildene, "består arvesynden i en generell sykdom i hele menneskenaturen, som blir dødelig og underlagt synd. […] Men ifølge Kirken, som ærer Forløperens hellighet fra hans unnfangelse, forblir Forløperen også fremmed for personlig synd. For å gjøre dette er det slett ikke nødvendig å finne opp effekten av deus ex machina [...]" (kilde: lenke txt). Her understrekes det at nåden som var ment for inkarnasjonen, måtte komme til en person som ikke ville ha manifestert personlig syndighet noe sted, ellers ville overføringen av konsekvensene av fallet ha fulgt.

Et annet viktig poeng er at det er gjennom den ubesmittede unnfangelse at Maria gir betingelsen for den «syndfrie sæden» – et frø som, i motsetning til det vanlige frøet som formidler resultatet av arvesynden, er et frø gitt av Gud. «[...] det finnes ingen syndfri sæd i naturen etter Adams fall. Derfor kan den eneste muligheten for at en Frelser skal vise seg som vil korrigere menneskets natur uten å ha arvesynden i seg selv, være en ubesmittet unnfangelse. […]» (kilde: lenke txt).

Betydningen av denne læren er derfor mangefasettert. For det første understreker den det unike og hellige ved Frelserens Mor, som ved spesiell nåde ble utvalgt til å utføre en stor misjon. For det andre viser den den nødvendige forberedelsen til inkarnasjonen av Gud i menneskets natur – bare et rent og uoppgitt kar kunne inneholde Guds Sønn, slik at det gjennom det ville være mulig å gi frelse til hele menneskeheten.

Støttende sitat(er):
«Følgelig kan Forløperen være hellig med all den høyeste hellighet i Det gamle testamente, [...] Men ifølge Kirken, som ærer Forløperens hellighet fra hans unnfangelse, forblir Forløperen også fremmed for personlig synd. For å gjøre dette er det slett ikke nødvendig å finne opp effekten av deus ex machina [...]" (Kilde: lenke txt)

«For at et syndfritt menneske skal komme til syne, må ikke frøet til et fallen menneske eksistere, men samtidig må menneskets natur, kvalitet, essens eksistere. Men det finnes ingen syndfri sæd i naturen etter Adams fall. Derfor kan den eneste muligheten for at en Frelser skal vise seg som vil korrigere menneskets natur uten å ha arvesynden i seg selv, være en ubesmittet unnfangelse. Det er ikke slik at en annen oppfatning i seg selv er «ondskapsfull», [...]» (Kilde: lenke txt)