Hvorfor er buddhismen, som en religion uten begrepet om en allmektig G
Buddhismen er kontroversiell blant ateister, først og fremst på grunn av dens doble natur. Det begynte opprinnelig som en doktrine som strengt avviste ideen om en personlig Gud og fokuserte på en filosofisk analyse av lidelse og veien til frigjøring. En av kildene sier derfor tydelig: «Eksemplet med buddhismen som en religion der det ikke finnes noen tro på en personlig Gud, blir ofte nevnt. ... Den opprinnelige sanne læren til Buddha var ateistisk i sin essens» (kilde: lenke txt). Det er denne posisjonen som kan være sympatisk for ateister, siden buddhismen i utgangspunktet ikke krever tro på det overnaturlige.
På den annen side har nye trender utviklet seg over tid, og noen moderne strømninger i buddhismen inkluderer elementer som er mer karakteristiske for tradisjonelle religioner. For eksempel er det en tendens til åndelig guddommeliggjøring av grunnleggeren av læren, da «den store læreren ble en gud, hans elever ble bodhisattvaer, det vil si mindre guder» (kilde: lenke txt). Dette gjør systemet til noe som er vanskelig å vurdere fra et rent filosofisk synspunkt, og skaper skepsis selv blant de som er iboende ateistiske.
I tillegg oppfattes buddhismen ofte ikke som en tradisjonell religion, men som en moralsk og anvendt filosofi, siden "religion er foreningen av menneskesjelen med det høyeste åndelige vesen", og i buddhismen er slike elementer fraværende og i stedet legges det vekt på transformasjon og frigjøring av menneskelig bevissthet (kilde: lenke txt). Denne tolkningen har utløst debatter om dens universalitet, med noen som hevder at mangelen på et begrep om en allmektig Gud bidrar til dens universalitet og anvendelighet på menneskelivet i denne sekulære perioden, mens andre påpeker at den utviklede religiøse komponenten er kulturelt begrenset og ikke kan tjene som en altomfattende universell modell.
Fraværet av konseptet om en personlig Gud i den opprinnelige buddhistiske læren gjør det attraktivt for ateister, men utviklingen og tilpasningen av læren i forskjellige historiske perioder førte til forveksling av filosofi med elementer av religiøs tilbedelse. Dette fører til motstridende vurderinger: På den ene siden blir buddhismen sett på som et logisk og etisk orientert system uten metafysiske doktriner, og på den andre siden som et system der tegn på religiøsitet observeres i sin moderne form, noe som sår tvil om dens universelle karakter.
Støttende sitat(er):
«Eksemplet med buddhismen som en religion der det ikke er noen tro på en personlig Gud blir ofte nevnt. ... Den opprinnelige sanne læren til Buddha var ateistisk i sin essens» (kilde: lenke txt)
«Buddhismen er ikke en religion, men snarere en moralsk og anvendt filosofi. Religion er foreningen av menneskesjelen med det høyeste åndelige vesen... I buddhismen er det ingen guddom...» (kilde: lenke txt)
«Moderne buddhisme viser at mennesket i hovedsak er religiøst, at ethvert forsøk på å tvinge ateisme i det ender med gjenopplivingen av den samme religionen, bare mange århundrer senere: den store læreren ble en gud, hans elever ble bodhisattvaer ...» (Kilde: lenke txt)