Noen kritikere uttrykker den oppfatning at hellige tekster ikke gir direkte, anvendt kunnskap om hverdagslige anliggender, fordi deres hovedformål ikke er å formidle praktiske instruksjoner, men å avsløre dype, skjulte åndelige sannheter for søkere.

Hvorfor hevder noen kritikere at de hellige tekstene (Vedaene, Kabbala

Noen kritikere uttrykker den oppfatning at hellige tekster ikke gir direkte, anvendt kunnskap om hverdagslige anliggender, fordi deres hovedformål ikke er å formidle praktiske instruksjoner, men å avsløre dype, skjulte åndelige sannheter for søkere. Det vil si at etter deres mening fungerer innholdet i disse bøkene som en bærer av mystisk, indre opplevelse, som ikke bare kan tilnærmes utenfra og tydelig trekke ut spesifikke anbefalinger eller algoritmer for handling.

Dermed hevder en av kildene:
«Ingen som kommer inn i huset vil noen gang kunne se ham, med mindre kisten blir åpnet for dem. Men det kan aldri oppdages av menneskelig visdom. Dessuten avslører ikke en rent ekstern kunnskap om Skriften dens skjulte skatt ..." (kilde: lenke txt).

Dette sitatet sammenligner metaforisk hellige tekster med en forseglet kiste der rikdom er skjult, kun tilgjengelig gjennom spesiell åndelig innsikt, og ikke gjennom vanlig, sekulær kunnskap. En annen kilde gjentar denne ideen:
«Men det kan aldri oppdages av menneskelig visdom. Her hevdes derfor den grunnleggende motsetningen mellom åndelig kunnskap og sekulær vitenskap. Dessuten avslører ikke en rent ekstern kunnskap om Skriften dens skjulte skatt ..." (kilde: lenke txt).

Dermed antyder kritikere at praktisk kunnskap vanligvis forstås som spesifikke instruksjoner og instruksjoner som gjelder for hverdagen. Imidlertid appellerer de hellige tekstene etter deres mening til et internt, esoterisk innhold, som ikke er åpenbart i en enkel bokstavelig lesning. Tilgang til dette innholdet er bare mulig gjennom en dyp åndelig opplevelse eller en prosess av indre refleksjon som går utover vanlig rasjonell analyse og sekulær vitenskap.

Med dette utsagnet menes at disse tekstene tar for seg to typer kunnskap på forskjellige arbeidsnivåer: det tilsynelatende ytre, som kan betraktes som praktisk, og det usynlige, åndelige, som krever spesiell indre åpenbaring. Dermed understreker kritikere at forsøket på å trekke ut direkte instruksjoner eller universelle praktiske oppskrifter fra hellige tekster er en forenkling og undervurdering av deres dybde og flerlagskarakter.

Støttende sitat(er):
«Ingen som kommer inn i huset vil noen gang kunne se ham, med mindre kisten blir åpnet for dem. Men det kan aldri oppdages av menneskelig visdom. Dessuten avslører ikke en rent ekstern kunnskap om Skriften dens skjulte skatt ..." (Kilde: lenke txt)
«Men det kan aldri oppdages av menneskelig visdom. Her hevdes derfor den grunnleggende motsetningen mellom åndelig kunnskap og sekulær vitenskap. Dessuten avslører ikke en rent ekstern kunnskap om Skriften dens skjulte skatt ..." (Kilde: lenke txt)