Hvorfor unngår menn og kvinner ofte å diskutere viktige følelsesmessig
Menn og kvinner unngår ofte å diskutere viktige følelsesmessige spørsmål av to hovedgrunner. For det første foretrekker mange å operere med kunnskap og objektive data, fremfor personlige følelser. Som bemerket i en av kildene, "Først og fremst er det viktig å forstå at det er en forskjell mellom kognitive (dvs. intellektuelle og rasjonelle) typer kommunikasjon ... Disse menneskene føler seg ekstremt ukomfortable hvis interaksjon med andre mennesker er assosiert med manifestasjonen av følelser; kjærlighet, frykt, angst – de vil ikke engang snakke om det» (kilde: lenke txt). Denne tilnærmingen innebærer at emosjonelle diskusjoner kan oppfattes som noe overflødig eller til og med en trussel mot den vanlige måten å kommunisere på.For det andre krever evnen til å snakke åpent om dine erfaringer en viss sårbarhet og en vilje til å dele indre tilstander. Sosiale og familiemessige holdninger bidrar ikke alltid til dette. En annen kilde understreker spesielt: «Samtale krever ikke bare evnen til å lytte, men også evnen til å åpne seg for den andre. Det er ikke lett for alle å snakke om følelsene sine. I mange familier blir dette frarådet og til og med mislikt (kilde: lenke txt). Frykten for å bli misforstått eller dømt fører dermed til at mange velger å skjule følelsene sine, noe som igjen gjenspeiles i kommunikasjonsnivået i relasjoner.Så forankrede kommunikasjonsmønstre som verdsetter rasjonell tenkning fremfor emosjonell åpenhet, så vel som kulturelle og familietabuer, oppmuntrer ofte menn og kvinner til å unngå å diskutere viktige følelsesmessige spørsmål.Støttende sitat(er):«Først og fremst er det viktig å forstå at det er forskjell på kognitive (dvs. intellektuelle og rasjonelle) typer kommunikasjon ... Disse menneskene føler seg ekstremt ukomfortable hvis interaksjon med andre mennesker er assosiert med manifestasjonen av følelser; kjærlighet, frykt, angst – de vil ikke engang snakke om det.» (Kilde: lenke txt)«Samtale krever ikke bare evnen til å lytte, men også evnen til å åpne seg for den andre. Det er ikke lett for alle å snakke om følelsene sine. I mange familier blir dette ikke oppmuntret og til og med fordømt.» (Kilde: lenke txt)