Rikdom er en gave til veldedighet
Det moderne synet på materiell overflod er ofte sammenvevd med moralske og religiøse prinsipper, og understreker at rikdom ikke er ment for personlig nytelse, men bør tjene som et verktøy for å hjelpe de trengende. Dette verdensbildet er basert på ideen om at materielle goder gis til en person som en pålitelig ressurs, og deres multiplikasjon skjer gjennom uegennyttig divisjon. I hovedsak inviteres de rike ikke bare til å tilfredsstille sine egne behov, men til å delta aktivt i samfunnslivet og hjelpe de fattige og trengende. Argumenter for denne tilnærmingen er basert på dypt forankrede religiøse og moralske konsepter, ifølge hvilke almisser er den troendes hellige plikt, og enhver rik person er kalt til å dele sine fordeler, fordi det er gjennom en slik handling at han slutter seg til idealene om rettferdighet og raushet. Denne tradisjonen hevder at omsorg for andre ikke bare bidrar til å balansere sosiale ulikheter, men også fungerer som en slags mekanisme for gjensidig velsignelse: jo mer en person gir, jo rikere blir hans åndelige og materielle arv. Til syvende og sist inspirerer den moderne tolkningen av disse ideene oss til å handle, og får oss til å revurdere rikdommens rolle, ikke som et personlig krav, men som et middel til å skape en mer harmonisk og rettferdig verden.
Er det en moralsk forpliktelse for de rike til å hjelpe de fattige, eller er det en rent personlig beslutning?Fra sitatene som presenteres, er det klart at det å hjelpe de fattige ikke bare oppfattes som et personlig initiativ, men som en objektiv moralsk forpliktelse for de som har et overskudd av materielle ressurser. Mange tekster hevder at rikdom ikke gis til en person for hans personlige fornøyelse, men for å dele den med de som trenger det.For eksempel formulerer en kilde tydelig denne ideen: «Rikdom gis til deg ikke bare for å nyte den, men for å dele den med andre. «Gud har ordnet det slik at så snart et barn er født, kommer melken i morens bryster til syne på en mirakuløs måte. For hva? For at et meningsløst spedbarn skal spise på denne melken. Men hva om moren hans ikke ga ham denne melken? «Da vil babyen dø, og hans nådeløse mor vil være den skyldige i hans død.» «De fattiges melk er en rikdom som Gud har gitt deg, mann, for at du skal gi dem næring, hjelpe dem, som en far og beskytter for alle de fattige!» En tigger er igjen for å spise for deg, du vil være en hjelper for siruen! Hvis du sparer rikdommen din gjennom gjerrighet, så se hvor mye trøbbel du forårsaker! … Men vet du at jo mer du vil gi, jo mer vil selve rikdommen din øke?» (Kilde: lenke txt)En annen forfatter, som støtter seg på religiøse og moralske grunner, understreker at almisser er et bud og en plikt for en troende: «Slik er etter vår mening grunnlaget for plikten til å gi almisser i systemet av etiske synspunkter til St. Johannes Chrysostomos. Nå går vi videre til klargjøringen av disse grunnlagene, og begynner vår samtale med riktig religiøst grunnlag. Almisseforfølgelse er en kristens plikt, først og fremst fordi det er befalt av Gud. Gud, sier St. Johannes, er mye opptatt av å vise barmhjertighet ...» (Kilde: lenke txt)Oppmerksomhet rettes også mot de rikes personlige eksempel, og oppmuntrer dem til å dele fordelene sine: «Hvorfor vender da Sakkeus, som er takknemlig mot Herren, seg med takknemlig kjærlighet til de fattige? Dette er fordi den rike Sakkeus kunne gjøre godt nettopp ved å gjøre godt mot sin neste - fordi den rike mannen først og fremst er pålagt å leve ikke bare for seg selv, men for de fattige." (Kilde: lenke txt)Mange av disse kildene hevder derfor at de rike har en moralsk og religiøs forpliktelse til å hjelpe de fattige. Denne påstanden forsterkes av tradisjonelle forestillinger om rettferdighet og ansvar for fordeling av rikdom, der rikdom blir sett på som et pålitelig gode designet for å forbedre livene til de trengende. Følgelig fremstår det å hjelpe de fattige i disse avhandlingene ikke som en rent personlig beslutning, men som en objektiv plikt for de rike. Støttende sitat(er): «Rikdom gis til deg ikke bare for å nyte den, men for å dele den med andre. — … En tigger er igjen for å spise for deg, du vil være en hjelper for siruen! … Men vet du at jo mer du vil gi, jo mer vil selve rikdommen din øke?» (Kilde: lenke txt) «Slikt, etter vår mening, er grunnlaget for plikten til å gjøre almisser ... Almisseutgivelse er en kristens plikt, først og fremst fordi det er befalt av Gud." (Kilde: lenke txt) «Hvorfor vender da Sakkeus, som er takknemlig mot Herren, seg med takknemlig kjærlighet til de fattige? … Først og fremst kreves det av de rike at han ikke bare skal leve for seg selv, men for de fattige.» (Kilde: lenke txt)