Hvordan angår personlig omvendelse og tilgivelse dem som ikke omvender
I følge materialet som presenteres, er Guds tilgivelse gitt til dem som oppriktig omvender seg og søker barmhjertighet, og mangelen på sann omvendelse gjør en person uverdig til tilgivelse, selv om hans synder er store. Personlig omvendelse er med andre ord en forutsetning for å motta tilgivelse, og det er uforsonlighet som er en hindring. Som en av kildene sier:"Det finnes ingen utilgivelig synd, unntatt den synd som ikke angrer. Forræderen Judas ville ha blitt tilgitt hvis han hadde omvendt seg. Ingenting er lik Guds gaver, ingenting overgår dem. Derfor er den som fortviler et selvmord. Den som oppriktig kommer til Gud, han lar ham ikke falle i det hele tatt, men når han ser hans svakhet, samarbeider han og hjelper ham åpent og hemmelig, og gir ham en hjelpende hånd ovenfra. Men la oss ikke bruke Guds uendelige barmhjertighet mot synderen til ondskap, som en avlat for våre synder; Gud er like barmhjertig som han er rettferdig, og derfor trenger alle sann omvendelse: Han tilgir ikke dem som ikke omvender seg.» (kilde: lenke txt)I tillegg kommer dette prinsippet til uttrykk i vurderingen av situasjonen når en person nekter å omvende seg: "Siden vi synder mot Gud i det uendelige, befalte han et uendelig antall ganger å tilgi dem som synder mot oss, men hver gang dem som omvender seg.
Og den som ikke omvendte seg, befalte han etter den tredje formaningen at han skulle forkastes som hedning og toller; for hvem vil tilgi den som ikke ber om tilgivelse?» (kilde: lenke txt)Fra disse utdragene er det klart at tilgivelse er nært knyttet til oppriktig omvendelse: Bare gjennom personlig omvendelse kan Guds tilgivelse oppnås, og nektelse eller manglende evne til å omvende seg betyr berøvelse av denne gaven. Dermed forblir de som ikke omvender seg fra sine alvorlige synder, i en tilstand der tilgivelse ikke kan gis dem, uavhengig av omfanget av syndene de har begått. Støttende sitat(er):"Det finnes ingen utilgivelig synd, unntatt den synd som ikke angrer. Forræderen Judas ville ha blitt tilgitt hvis han hadde omvendt seg. Ingenting er lik Guds gaver, ingenting overgår dem. Derfor er den som fortviler et selvmord. Den som oppriktig kommer til Gud, han lar ham ikke falle i det hele tatt, men når han ser hans svakhet, samarbeider han og hjelper ham åpent og hemmelig, og gir ham en hjelpende hånd ovenfra. Men la oss ikke bruke Guds uendelige barmhjertighet mot synderen til ondskap, som en avlat for våre synder; Gud er like barmhjertig som han er rettferdig, og derfor trenger alle sann omvendelse: Han tilgir ikke dem som ikke omvender seg.» (kilde: lenke txt)"Siden vi synder mot Gud i det uendelige, befalte han et uendelig antall ganger å tilgi dem som synder mot oss, men hver gang dem som omvender seg.
Og den som ikke omvendte seg, befalte han etter den tredje formaningen at han skulle forkastes som hedning og toller; for hvem vil tilgi den som ikke ber om tilgivelse?» (kilde: lenke txt)