Gjenopplive sinnet: Veien til sannhet og selvforbedring
Platons filosofiske syn på fornuften, som han opphøyet til de høyeste sfærene av tilværelsen, kommer til live i den moderne verden, og minner oss om at vår tenkning er i stand til å overvinne alle grenser. Platon så i fornuften ikke bare et verktøy, men en mektig guddommelig egenskap som kan frigjøre oss fra hverdagens lenker, vekke tvil om det etablerte og samtidig tillit til sannheten. Denne tankegangen, understreket han, hjelper oss ikke bare til å utfordre det vanlige, men også til å selvsikkert hevde våre intellektuelle overlegenheter. Det moderne samfunnet, som antikkens filosofi, verdsetter kunnskap, opplysning og vitenskap høyt, og plasserer dem på pidestallen til det sosiale idealet. I dag, når sinnet fortsetter å innta en sentral plass i livet og kulturen, minner dets status oss om den udødelige jakten på sannhet og utvikling, noe som gjenspeiler viktigheten av kritisk tenkning i vår reise til selvforbedring.
Hvorfor anså Platon fornuften for å være den mest pålitelige støtten i livet, og hvilken rolle spiller denne ideen i den moderne verden?Platon opphøyet fornuften til rang av den høyeste støtten, siden han så i den en guddommelig egenskap som lar en person forstå kosmos, gå utover vanlige begrensninger og få tillit til sine egne evner. Ifølge Platon kjenner fornuften ingen grenser: den hjelper oss til å tvile på alt og samtidig hevde vår ufeilbarlighet i spørsmål om sannhet. Derfor, ifølge det første sitatet, "Denne egenskapen – det er på høy tid å uttale et ord – er vårt sinn. Det er ingen grenser for fornuften – du kan tvile på hva som helst, du kan ikke bare mistenke fornuftens rettigheter. Den største ulykken, sier Platon, er å bli misolog, på samme måte som misantroper. Og Platon ser ut til å ha rett i å heve fornuften til tronen. Tross alt var det fornuften som forsto kosmos og forsvarte seg mot den forestående akosmien, fordi fornuften ga oss tillit til vår styrke, til våre fordeler fremfor andre; av fornuften reddet Sokrates fra Anitus og Melitus. Burde han ikke få den høyeste æresbevisning?» (kilde: lenke txt).Denne ideen fra Platon gjenspeiles også i den moderne verden, hvor fornuften fortsatt inntar en sentral plass i samfunnslivet. Moderne kultur setter ofte kunnskap og opplysning på en pidestall, noe som er tydelig selv fra det faktum at i modernitetens «avguders panteon» nyter «fornuftens gudinne» spesiell ærbødighet. Som det er bemerket: «I den moderne menneskehetens bevissthet er det umulig ikke å legge merke til fornuftens dominans. I den moderne menneskehetens pantheon av avguder inntar "fornuftens gudinne" kanskje den mest ærefulle plassen. Taler om industri, handel, børs og verdipapirer nyter fortsatt ikke så stor sympati som taler om vitenskap, kunnskap og utdanning ...» (kilde: lenke txt).Dermed anså Platon fornuften for å være en pålitelig støtte, siden det er gjennom evnen til å tenke og kritisk forstå at en person kan overvinne sine begrensninger, forstå sannheten og følgelig få selvtillit. I den moderne verden fortsetter ideen om fornuftens overlegenhet å spille en avgjørende rolle, gjenspeilet i den høye statusen til vitenskap, kunnskap og opplysning, som vitner om dens ufalmende betydning for samfunnsutviklingen.Støttende sitat(er):«Denne egenskapen – det er på høy tid å uttale ordet – er vårt sinn. Det er ingen grenser for fornuften – du kan tvile på hva som helst, du kan ikke bare mistenke fornuftens rettigheter. Den største ulykken, sier Platon, er å bli kvinnelege ... Tross alt var det fornuften som forsto kosmos og forsvarte seg mot den forestående akosmien, fordi fornuften ga oss tillit til våre evner ...» (kilde: lenke txt) "I den moderne menneskehetens bevissthet er det umulig ikke å legge merke til fornuftens dominans. I den moderne menneskehetens pantheon av avguder inntar "fornuftens gudinne" kanskje den mest ærefulle plassen. Taler om industri, handel, børs og verdipapirer nyter fortsatt ikke så stor sympati som taler om vitenskap, kunnskap, utdanning ...» (Kilde: lenke txt)