Sjelens dualitet: lys og mørke i templet
Vårt syn på kirken går utover enkle vegger og ritualer – det er basert på den evige kampen som foregår i enhver troende. Vi lever i en tid hvor menneskets lyse og mørke sider er sammenvevd, og skaper en unik blanding av gode intensjoner og svakheter som kan føre til at selv hellige steder blir påvirket av onde ånder. Det er menneskehjertets ufullkommenhet, underlagt innflytelse fra verdslige fristelser og indre demoner, som kan bli en grobunn for mørkets inntrengning i det hellige fellesskapet. Denne ideen kommer fra en eldgammel tradisjon for å tenke på de to motstridende energiene i oss, den ene rettet mot lys og den andre mot mørket. De historiske refleksjonene til mesterne i spiritualitet understreker at selv en sterk, ren ånd ikke helt kan utrydde mørket hvis det er forankret i et hjerte som er tilbøyelig til tvil og synd. Dermed gjenspeiler hver kirke, som er en samling hjerter, i seg selv den evige kampen mellom jakten på det høyeste og verdens fristelse. Avslutningsvis er det verdt å merke seg at kampen i sjelen ikke bare er et personlig drama for hver troende, men også en kollektiv opplevelse av kirkesamfunnet. Å gjenkjenne dualiteten i oss hjelper oss å innse at lys og mørke uunngåelig følger oss på veien til åndelig utvikling, og det er i denne konstante søken etter balanse at troens sanne skjønnhet avsløres.
Hvilke religiøse ideer kan forklare opphopningen av onde ånder i kirken?Den religiøse forklaringen på akkumuleringen av onde ånder i kirken er assosiert med ideen om den indre dualiteten til en person og den konstante kampen mellom lys og mørke i sjelen til en troende. I dette synet består hver kirke som en kollektiv kropp av mennesker der både den lyse og den mørke siden eksisterer side om side. Det er den ufullkomne renselsen av menneskehjerter, som er underlagt vesten av verdslig og indre ondskap, som kan bidra til fremveksten og rotfestingen av urene innflytelser i kirkens rom. For eksempel bemerker St. Makarius den store: «St. Makarius den store skriver at ondskap virker i oss, akkurat som både hvete og ugress vokser på samme åker. I ett hjerte er det to slags liv: lysets liv og mørkets liv. «Den rene og hellige ånd, som bor i en sjel som fortsatt er under innflytelse av den onde, låner ingenting fra den. for lyset skinner i mørket, og mørket har ikke omsluttet det» (s. 139, 141). Den hellige kirke «låner ingenting» fra kirkens mørke, men dette mørket streber stadig etter å «omfavne» det, akkurat som livet i en liten kirke – en individuell menneskesjel. (kilde: lenke txt)Det understrekes her at ondskapen som trenger inn i menneskers sjeler ikke bare er begrenset til den ytre verden, men er i stand til å infiltrere kirken selv. Dette forklares med det faktum at hjertet som er berørt av synd, er et sted hvor onde krefter finner grobunn for sin utvikling, og dermed "infiserer" templet med verdslig ugudelighet. Dermed kan opphopningen av onde ånder betraktes som en refleksjon av den generelle åndelige kampen og ufullkommenheten til menneskehjertene som utgjør kirken.Støttende sitat(er): «St. Makarius den store skriver at ondskap virker i oss, akkurat som både hvete og ugress vokser på samme åker. I ett hjerte er det to slags liv: lysets liv og mørkets liv. «Den rene og hellige ånd, som bor i en sjel som fortsatt er under innflytelse av den onde, låner ingenting fra den. for lyset skinner i mørket, og mørket har ikke omsluttet det» (s. 139, 141). Den hellige kirke «låner ingenting» fra kirkens mørke, men dette mørket streber stadig etter å «omfavne» det, akkurat som livet i en liten kirke – en individuell menneskesjel. (kilde: lenke txt)