Grensene for mot: Utfordringer som forandrer oss
Når skjebnen tester oss til det ytterste, kan ingen forholdsregler beskytte oss mot en virkelighet som setter spørsmålstegn ved selve essensen av tilværelsen. Minner om krig, der trusselen om død var overalt, viser hvordan selv de mest motstandsdyktige sjeler kan befinne seg under angrepet av overveldende frykt. En historie beskriver øyeblikket da personlig motstand mot døden blir en størrelsesprøve analog med det gamle eksemplet, der troens prøve fører til erkjennelsen av dybden av menneskelig eksistens. En annen historie malte et bilde av destruktivt kaos: en kraftig eksplosjon som er i stand til å snu hele verden på hodet, fratatt ethvert håp om ly, og få deg til å føle all kraften og grusomheten til en uforutsigbar kraft. Og personlige erfaringer, fylt med mørke og håpløshet, tegner et bilde av åndelig innesperring, når den indre pinen viser seg å være helt uoverstigelig, til tross for alle forsøk på å finne i det minste en slags tilfluktssted. Alle disse eksemplene overbeviser oss om at i møte med skjebnesvangre prøvelser kan ingen fysiske forsvar gi fullstendig frelse – bare indre styrke og evnen til å forstå ulykken, og gjøre smerte til en kilde til utrolig vital energi, forblir avgjørende.
Har du noen gang opplevd en prøvelse så alvorlig at ingen tilfluktsrom kunne redde deg?
Fra beskrivelsene fra materialene kan man se at det er øyeblikk når testen går utover den vanlige frykten og hvert forsvar er maktesløst. For eksempel, i en av historiene (kilde: lenke txt), deler forfatteren en opplevelse da han ble møtt med døden under krigen:
«Gud satte Abraham på prøve med den mest forferdelige prøvelse, for å prøve et menneske ved hans egen død er en enorm prøvelse ... Og det virker for meg som om denne rettssaken med døden er veldig viktig. Jeg opplevde dette, la oss si under krigen, da vi alle var i livsfare i hæren ...»
Og i en annen levende beskrivelse (kilde: lenke txt) formidler forfatteren en tilstand da det destruktive kaoset og eksplosjonens kraft bokstavelig talt gjorde det umulig å finne ly:
«Den første eksplosjonen lød fra kanten av treningsfeltet, så glitret og rumlet alt rundt. Det virket som om hele jorden ble løftet opp, snudd og veltet igjen...»
En personlig opplevelse (kilde: lenke txt) beskriver også den dypeste indre lidelsen, da følelsen av håpløshet og mørke var så overveldende at ingen ytre ly kunne gi trøst:
«Jeg følte at jeg var i en straffekoloni, kanskje i gruvene – jeg så ikke meg selv i en slik tilstand ... Det var som selvoppfatningen til en mann begravet levende, når hele kilometer med svart ugjennomtrengelig jord ligger over ham.»
Disse eksemplene viser at i øyeblikk når en person blir utsatt for ekstreme prøvelser – det være seg trusselen om død eller dyp indre depresjon – er tradisjonelle beskyttelsesmidler ikke i stand til å skjule ham fra den harde virkeligheten. De tilfellene som er beskrevet, viser derfor at når skjebnen stiller de strengeste kravene, kan ingen fysisk eller ytre tilfluktssted gi fullstendig frelse.
Støttende sitat(er):
«Gud satte Abraham på prøve med den mest forferdelige prøvelse, for å prøve et menneske ved hans egen død er en enorm prøvelse ... Jeg opplevde dette, la oss si under krigen, da vi alle var i livsfare i hæren ...» (Kilde: lenke txt)
«Den første eksplosjonen lød fra kanten av treningsfeltet, så glitret og rumlet alt rundt. Det virket som om hele jorden ble løftet opp, snudd og veltet igjen...» (kilde: lenke txt)
«Jeg følte at jeg var i en straffekoloni, kanskje i gruvene – jeg så ikke meg selv i en slik tilstand ... Det var som selvoppfatningen til en mann begravet levende, når hele kilometer med svart ugjennomtrengelig jord ligger over ham.» (Kilde: lenke txt)