Definere skjebne: Mellom skjebne og personlig makt
Siden antikken har menneskeheten stått overfor et spennende spørsmål: i hvilken grad former vi vår egen skjebne?
På den ene siden ser noen på livet vårt som en forhåndsskrevet algoritme, der ethvert forsøk på å endre det "forutbestemte" bare er unødvendig støy i et storslått design. Et slikt synspunkt fratar en person en aktiv livsposisjon, og gjør ham til en viljesvak figur som skjebnen disponerer med uavhengig av personlig innsats. På den annen side er det en kraftig strøm som hevder at den sanne kilden til styrke er vår selvbevissthet og indre frihet. Det er evnen til å oppfatte sine beslutninger som en manifestasjon av personlig vilje som bidrar til å overvinne ytre pålagte omstendigheter og aktivt delta i dannelsen av ens vei. Som et resultat viser livet vårt seg å være en dynamisk verden, der, til tross for mulige ytre påvirkninger, hver og en av oss er utstyrt med kraften til å velge og skape vår egen skjebne. Et slikt syn inspirerer oss til å møte utfordringer mer aktivt, og minner oss om at sann overlegenhet oppnås gjennom selvtillit og et konstant ønske om selvforbedring.Bestemmer en person skjebnen sin på egen hånd, eller er han bare en brikke i andres spill?Basert på de presenterte utsagnene kan det konkluderes med at spørsmålet om en person bestemmer sin skjebne på egen hånd eller om han bare er en brikke i andres spill har en mangefasettert karakter. På den ene siden er det en oppfatning at skjebnen er en slags foreskrevet plan, som en person kan endre lite fra. Dermed sier en av kildene: «Noen mennesker oppfatter skjebnen som en dom: det som er skjebnen vil bli, ingenting kan endres. Resonnerer på denne måten setter en person seg selv i en underdanig posisjon og prøver ikke å endre noe. Dette er en tilstand av slaveri, et ønske om å gjøre livet sitt avhengig av noe som livet hans egentlig ikke avhenger av i det hele tatt. Guds forsyn virker i menneskenes liv uavhengig av om folk oppfatter det eller ikke.» (Kilde:
lenke txt)På den annen side er det synspunkter som legger vekt på personlig selvbevissthet og evnen til å påvirke ens livsbane. En annen kilde sier derfor: «Frihet gir om seg selv et mye mer direkte vitnesbyrd, som ingen kan svekke. Dette er dens selvvitnesbyrd i vår selvbevissthet. Determinisme kunne bare være riktig hvis vi ikke var i live, men døde... og alle beslutninger, uansett hvor kraftig de påtvinges utenfra, aksepterer objektet som sine egne beslutninger, som sine selvbestemmelser ...» (Kilde:
lenke txt)Det er også en emosjonell appell som eksplisitt avviser ideen om at en person bare er en viljesvak brikke i andres spill: «Lyset er steget opp i deg, mitt barn! Tro aldri på de som forteller deg at en persons skjebne er forutbestemt, som lokker deg med håpløshet, som om du bare er en brikke i en annens spill. Det er bare Gud og deg. Ingen andre har makt over deg.» (Kilde:
lenke txt)Dermed viser de presenterte meningene at selv om noen tradisjonelle synspunkter lener seg mot ideen om skjebnens forutbestemmelse, er det også en sterk strømning som legger vekt på personlig individualitet, frihet og selvbestemmelse. En person, ifølge disse synspunktene, er ikke bare en viljesvak figur ledet av utenlandske krefter, men har evnen til å påvirke sitt livsløp, og forblir en aktiv deltaker i sin skjebne. Valget mellom disse begrepene kan avhenge av ens åndelige syn og verdensbilde, men det er fortsatt klart at selv om det er ytre påvirkninger, vil personlig selvbevissthet og vil spille en avgjørende rolle i å forme ens skjebne.Støttende sitat(er):«Noen mennesker oppfatter skjebnen som en setning: det som er skjebnen vil bli, ingenting kan endres...» (Kilde:
lenke txt)«Frihet gir et mye mer direkte vitnesbyrd om seg selv ... Og alle avgjørelsene ... objektet aksepterer begge sine beslutninger, som sine selvbestemmelser ...» (Kilde:
lenke txt)«Lyset er steget opp i deg, mitt barn! Tro aldri på de som forteller deg at en persons skjebne er forutbestemt, som lokker deg med håpløshet, som om du bare var en brikke i en annens spill...» (Kilde:
lenke txt)
