Faren ved det indre dyret: Når en gave blir til en destruktiv kraft
I dagens verden kan vi trygt si at den virkelige trusselen ikke er skjult utenfor, men inne i oss selv. Hver person er utstyrt med en guddommelig gave - en naturlig evne til godhet og harmoni, men noen ganger blir denne gaven til en ukontrollerbar kraft, som om et ukuelig dyr våkner innvendig. En slik transformasjon symboliserer et dypt tap av indre balanse, når tro og spiritualitet bare blir en maske som skjuler sanne lidenskaper og grusomhet.Kjernen i dette problemet er en selvmotsigelse: På den ene siden er religiøse verdier og åndelig instruksjon utformet for å føre til renselse, på den andre siden kan de bli til en illusjon hvis en person ikke klarer å temme og styre sine ville følelser. En person som er skapt for å kontrollere lidenskapene sine, risikerer å bli fanget av sine egne instinkter. Det er i denne sammenhengen at den naturlige gaven som skal gi balanse og harmoni går tapt, og erstattes av en aggressiv manifestasjon av indre villskap.Avslutningsvis er sann åndelig utvikling bare mulig når hver enkelt av oss lærer å gjenkjenne og kontrollere våre mørke sider. Bare ved konstant kamp med de indre demonene kan man unngå transformasjonen av den guddommelige gaven til en destruktiv kraft som er i stand til å fullstendig undertrykke en person. Dette bør veilede alle som streber etter sann harmoni og et meningsfylt liv.
Hva er forholdet mellom faren for en person som er i stand til å vekke dyret i seg selv og bildet av en demon som bekjenner troen på Gud?Svare:Disse tekstene foreslår å betrakte faren ved en person som er i stand til å vekke dyret i seg selv som en manifestasjon av tap av kontroll over den indre verden – det er tross alt i en slik person at transformasjonen av den naturlige, guddommelige gaven gitt til en person til en ukontrollerbar kraft som ligner villskapen til et dyr finner sted. Samtidig blir bildet av en demon som bekjenner troen på Gud et paradoksalt symbol: På den ene siden skal troen rense og veilede en person, og på den andre siden, hvis en person skjuler sin grusomhet og ville lidenskaper inni, kan ytre religiøs omsorg vise seg å bare være en maske som dekker det indre mørket.Som nevnt i en av kildene, motsier den skjulte dyriske naturen den guddommelige gaven:«Hvordan kan det ha seg at du, når du overvinner naturen i dyrene, ikke bevarer i deg selv, av egen fri vilje, det naturlige gode som er gitt deg av Gud?... Hvilken unnskyldning kan du tenke deg når du gjør en mann av en løve og gjør en mann til en løve?» (kilde: lenke txt).Dette sitatet understreker at faren ligger nettopp i det faktum at mennesket, som har potensialet til å kontrollere lidenskapene sine, i stedet vekker dyret i seg selv, noe som fører til tap av sann indre orden og godhet. Samtidig indikerer tilstedeværelsen av en demon som bekjenner troen på Gud at selv i miljøet av religiøs bevissthet, kan avvik fra den sanne veien herske hvis det ikke er noen virkelig indre transformasjon og temming av ville lidenskaper.En annen kilde minner oss om at mennesket ble skapt for å kontrollere sine lidenskaper og indre dyr:«Likevel ble du skapt som en hersker, en hersker over lidenskapene, en hersker over ville dyr ... Du temmer løven og gjør den tam, men du tillater deg selv å være mer ukuelig enn løven.» (kilde: lenke txt).Dermed er sammenhengen mellom disse bildene at den indre trusselen – dyret i mennesket – er en direkte fare for den åndelige balansen og bevaringen av det naturlige gode gitt av Gud, og bildet av demonen, som tar form av religiøs faste, er et symbol på en falsk forkledning: den ytre trosoverholdelsen kan skjule indre fornedrelse, når en person, ute av stand til å temme sin ville natur, blir som en demon. og hans tro er bare en tilsynekomst.Støttende sitat(er):«Hvordan kan det ha seg at du, når du overvinner naturen i dyrene, ikke bevarer i deg selv, av egen fri vilje, det naturlige gode som er gitt deg av Gud?... Hvilken unnskyldning kan du tenke deg når du gjør en mann av en løve og gjør en mann til en løve?» (Kilde: lenke txt)«Likevel ble du skapt som en hersker, en hersker over lidenskapene, en hersker over ville dyr ... Du temmer løven og gjør den tam, men du tillater deg selv å være mer ukuelig enn løven.» (Kilde: lenke txt)Disse utdragene illustrerer tydelig at faren manifesterer seg i mangelen på indre kontroll og i hvor lett den sanne hensikten til en person kan forvrenges, og blir en slags dyrisk aggresjon eller til og med en demonisk enhet som, til tross for sin ytre religiøsitet, ikke er i stand til å overvinne sine egne lidenskaper.