Grensene for tillit: Hvordan absolutt tro former verden
I den moderne verden er spiritualitet i ferd med å bli ikke bare en personlig søken, men et mektig fundament som tro og synspunkter bygges på. Mennesker som er dypt forpliktet til sin religiøse tro, oppfatter den som en udiskutabel sannhet, bekreftet av personlig erfaring og tradisjon, som ikke gir rom for tvil. En slik overbevisning oversettes til et prinsipp som definerer deres verdensbilde, der alle andre synspunkter oppfattes som en farlig utfordring av deres hellige prinsipper.Hovedideen her er at absolutt tillit til religiøse dogmer fører til en lukket tankegang, der verden oppfattes i svarte og hvite kategorier. Denne posisjonen avviser og utelukker ikke bare alternative meninger, men skaper også en atmosfære av intoleranse, der ethvert avvik fra ens egen sannhet tolkes som vrangforestillinger. I denne sammenhengen blir åndelig erfaring en arena for konfrontasjon, der ønsket om å besitte «sann kunnskap» er sammenvevd med risikoen for å påtvinge andre sin rettferdighet.Som et resultat kan det sies at når troen blir absolutt, lukker den ofte en persons brede syn på verden og mulighetene for dialog. Denne ensidige oppfatningen, selv om den er ladet med lidenskap og en følelse av hellighet, kan forårsake konflikt og uforsonlighet. Det er imidlertid en dyp bevissthet om dette fenomenet som gjør det mulig å reflektere over hvor viktig det er å være åpen for nye ideer og diskusjoner, slik at den åndelige søken ikke blir til en isolert og fiendtlig holdning, fratatt muligheten for vekst og gjensidig forståelse.
Hva får religiøse mennesker til å sette en høy verdi på sin tro mens de avviser andres synspunkter, og hvordan påvirker dette deres åndelige oppfatning?Folk som er dypt overbevist om sannheten i sin religiøse tro, er tilbøyelige til å gi den en absolutt, ugjendrivelig karakter. For dem er tro ikke bare et sett med hypoteser eller dogmer som kan revideres, men en essensiell sannhet bekreftet av deres personlige åndelige erfaring og tradisjon. Det er denne tilliten til den ubetingede riktigheten av deres tro som får dem til å avvise alternative synspunkter, og anser dem som feilaktige og til og med farlige. For eksempel skriver en av kildene:«Hvis jeg bekrefter religiøs sannhet, så er alle de som er uenige med meg, i religiøs villfarelse. Uansett hvor ydmykt og godmodig jeg uttaler disse formlene, kan jeg ikke la være å uttale dem, for de er inneholdt i selve den religiøse troen som besitter meg. Og det er en stor og ansvarlig påstand i dette. Og når ydmykhet og selvtilfredshet forlater den troende, kan han alltid falle inn i religiøs intoleranse og krigerskhet, som vi ser i menneskehetens historie.» (Kilde: lenke txt)Denne uttalelsen understreker at slike synspunkter ikke bare er basert på ønsket om å eie sannheten, men også på behovet for å utelukke enhver mulighet for feil, noe som direkte påvirker den åndelige oppfatningen av verden. Tenkeformen blir lukket, og det åndelige synet blir trangt og kategorisk, når hele virkeligheten oppfattes gjennom prismet av en, absolutt sann tro.En slik holdning illustreres ytterligere av følgende observasjon:«Alle er blinde. ' Hver av de uvitende klamrer seg bare til sin egen mening og ser bare én del, og ingenting som en helhet.» Det ville være en lignelse om religiøs toleranse hvis Buddha konkluderte med at alle har rett. Dette er på ingen måte en lignelse om religiøs toleranse. Tvert imot, det er en oppfordring til en radikal avvisning av alle andre synspunkter.» (Kilde: lenke txt)Dermed danner absolutt tillit til ens religiøse tro ikke bare en lukket tankegang, men påvirker også den åndelige oppfatningen av verden, og gjør den til en arena der alle andre synspunkter oppfattes som en trussel eller vrangforestilling. Til slutt gir denne holdningen opphav til religiøs intoleranse og konflikter, siden folk føler sannheten om sin tro som en grunnleggende pilar i deres eksistens og forståelse av den åndelige orden.Støttende sitat(er):«Hvis jeg bekrefter religiøs sannhet, så er alle de som er uenige med meg, i religiøs villfarelse. Uansett hvor ydmykt og godmodig jeg uttaler disse formlene, kan jeg ikke la være å uttale dem, for de er inneholdt i selve den religiøse troen som besitter meg. Og det er en stor og ansvarlig påstand i dette. Og når ydmykhet og selvtilfredshet forlater den troende, kan han alltid falle inn i religiøs intoleranse og krigerskhet, som vi ser i menneskehetens historie.» (Kilde: lenke txt)«Alle er blinde. ' Hver av de uvitende klamrer seg bare til sin egen mening og ser bare én del, og ingenting som en helhet.» Det ville være en lignelse om religiøs toleranse hvis Buddha konkluderte med at alle har rett. Dette er på ingen måte en lignelse om religiøs toleranse. Tvert imot, det er en oppfordring til en radikal avvisning av alle andre synspunkter.» (Kilde: lenke txt)