Djevelen i kristendommen: Et symbol på fall, fristelse og forvrengning
Fra antikken til i dag har djevelens skikkelse vakt stor interesse og dyp diskusjon i den kristne tradisjonen. I tidlig middelaldersk tro var denne personen assosiert med en fallen engel hvis stolthet og ønske om å være lik Gud førte til utvisning fra himmelen, og gjorde ham til et kraftig symbol på fristelse og eksil av den guddommelige orden. Imidlertid presenterer moderne teologi og teologi dette konseptet i litt forskjellige farger. Mange forskere understreker at ondskap ikke kan eksistere som en uavhengig, absolutt kraft – det er snarere en forvrengning av det opprinnelige gode, en feil som følge av feil bruk av fri vilje. Et slikt syn hjelper til med å innse at djevelen ikke er en uavhengig kilde til ondskap, men snarere blir et instrument som menneskelige svakheter og avvik fra idealet manifesteres gjennom. I tillegg lar bruken av en levende metafor, der djevelen personifiserer ikke bare en bestemt person, men også selve essensen av synd, oss se hvordan tradisjonelle ideer er tilpasset folketroens realiteter. Dermed fungerer djevelen i kristendommen samtidig som et symbol på fallet, en advarsel mot overdreven stolthet og en påminnelse om den guddommelige ordens skjørhet, og tilskynder hver generasjon til en indre revurdering og søken etter sant godt.
Hva betyr begrepet "djevel" i den kristne tradisjonen, og hvilke tolkninger gir forskere til det?I den kristne tradisjonen har begrepet "djevel" en mangefasettert betydning som går utover enkel personifisert ondskap. På den ene siden, i det tidlige middelaldersynet, er djevelen ofte assosiert med den falne engelen – Lucifer, som, etter å ha blitt utvist fra himmelen for sin stolthet, blir et symbol på ondskap og fristelse. Som det sies: "I tidlig kristendom ble djevelen representert som den falne engelen Lucifer, som ble kastet ut av himmelen for sin stolthet og dristighet i et forsøk på å sette seg selv på samme nivå som Gud" (kilde: lenke txt).På den annen side bemerker mange teologer og vitenskapsmenn at det er fornuftig å benekte muligheten for eksistensen av absolutt ondskap når det gjelder personligheter. For eksempel understrekes det at "Mange tror at djevelen ville være en person som representerer absolutt ondskap. Selvfølgelig er dette umulig. Absolutt ondskap eksisterer ikke i det hele tatt, selv ikke i området for handlinger utført av verdensvesener...» (kilde: lenke txt). Vektleggingen her er at selv om personen selv beholder en viss skaperkraft og fri vilje, blir ondskap sett på som en forvrengning eller mangel på godt, ikke som noe selvforsynt.Dessuten brukes begrepet "djevel" i noen tolkninger metaforisk for å referere til synd og makten som kontrollerer den. Derfor bemerkes det: "Djevelen forstås som synd og syndens makt, noe som indikerer at Frelseren taler om djevelen, og tilpasser seg populær tro ..." (kilde: lenke txt). Dette synspunktet hjelper til med å forstå at ondskap ikke oppfattes som en autonom substans, men som et resultat av en forvrengning av det opprinnelige gode.Til slutt har mange forskere understreket at kristen teologi behandler ondskap som en iboende feil som oppstår ved misbruk av fri vilje, og at djevelen bare er et instrument som ondskap sprer seg gjennom i verden. Dette resonnementet sier: «Blant alle lærene om ondskapens opprinnelse i den kristne tradisjonen, er det mest overbevisende synet på at djevelen selv ikke er kilden til det onde, men bare hans instrument, som ondskapen bruker til å manifestere seg i denne verden» (kilde: lenke txt).I den kristne tradisjonen blir djevelen derfor sett på som et symbol på fallet, fristelsen og forvrengningen av det guddommelige idealet, og lærde og teologer understreker at sann ondskap ikke er en uavhengig kraft, men et sett med vranglæresetninger og mangler som oppstår som et resultat av forvrengningen av det opprinnelige gode.Støttende sitat(er):"I tidlig kristendom ble djevelen representert som den falne engelen Lucifer, som ble kastet ut av himmelen for sin stolthet og dristighet i et forsøk på å sette seg selv på samme nivå som Gud." (Kilde: lenke txt)«Mange tror at djevelen ville være en person som representerer absolutt ondskap. Selvfølgelig er dette umulig. Absolutt ondskap eksisterer ikke i det hele tatt, selv ikke i området for handlinger utført av verdensvesener...» (Kilde: lenke txt)"Med djevelen menes synd og syndens makt, noe som indikerer at Frelseren snakker om djevelen, og tilpasser seg populær tro ..." (Kilde: lenke txt)«Blant alle lærene om ondskapens opprinnelse i den kristne tradisjonen, er den mest overbevisende oppfatningen om at djevelen selv ikke er kilden til det onde, men bare hans redskap, hvis bruk av ondskap manifesterer seg i denne verden.» (Kilde: lenke txt)