Et menneske er en fantastisk kombinasjon av logikk og emosjonelt uttrykk, der det rasjonelle sinnet blir konfrontert med den mest levende strømmen av følelser og drømmer.

Naturen til indre motsetninger

Et menneske er en fantastisk kombinasjon av logikk og emosjonelt uttrykk, der det rasjonelle sinnet blir konfrontert med den mest levende strømmen av følelser og drømmer. I hjertet av personligheten er en kompleks labyrint av ideer og ambisjoner, der de strenge reglene som aksepteres av samfunnet er sammenvevd med uordnede, noen ganger til og med absurde impulser. En slik indre konflikt gjør oss ikke mindre menneskelige – tvert imot, det er denne dualiteten som lar alle føle sin unikhet og dybde.

I prosessen med introspeksjon begynner vi å forstå at essensen vår går utover de enkle lovene som er kjent for aritmetikk og mekanikk. I dypet av den personlige verden dominerer ikke bare klar rasjonell tenkning, men også de mystiske kreftene som styrer våre fantasier og lidenskaper. Denne motsetningen mellom det ytre utseendet, som tilsvarer sosiale forventninger, og indre erfaringer, gjør personligheten til noe dynamisk, konstant i bevegelse og utvikling.

Dermed er det aksepten og bevisstheten om våre egne motsetninger som hjelper oss til å opprettholde integriteten, fordi det er gjennom dem at den sanne allsidigheten i menneskets natur manifesteres. Denne evige kampen mellom logikk og irrasjonalitet gjør oss levende, åpne for nye ideer og muligheter, og minner oss om at hver og en av oss skjuler en ukjent verden full av levende følelser og dype refleksjoner.

Hva kan utsagnet "en person motsier seg selv" bety fra selvanalysens synspunkt og personlighetens indre logikk?

Utsagnet "mennesket motsier seg selv" i sammenheng med introspeksjon og personlighetens indre logikk betyr at menneskelig essens ikke kan reduseres til enkle, entydige lover som aritmetiske beregninger. En person styres samtidig av rasjonelle, logisk sammenhengende betraktninger og irrasjonelle, emosjonelle eller til og med fantastiske impulser, noe som fører til konstant indre konfrontasjon.

En kilde forklarer det på denne måten:
«Mennesket er ikke aritmetisk, mennesket er en problematisk og mystisk skapning. Menneskets natur er antinomisk og polar helt ned til dypet. … Mennesket vil begjære det mest skadelige nonsens, det mest ikke-økonomiske nonsens, utelukkende for å blande sitt skadelige fantastiske element med all denne positive klokskapen. Det er hans fantastiske drømmer ... vil ønske å beholde den med det ene formål å bekrefte for seg selv at folk fortsatt er mennesker, og ikke pianotangenter» (kilde: lenke txt, side: 55).

Det understrekes her at den indre logikken til en person inkluderer tilstedeværelsen av elementer som motsier hans rasjonelle prinsipp, og bekrefter at han forblir en person, og ikke en maskin som er i stand til streng beregning.

En annen kilde fokuserer på det faktum at i dypet av personligheten viker de tradisjonelle lovene om logikk og identitet ofte for andre, mer komplekse lover:
«En sterk overbevisning ble skapt i meg, for å bruke senere språk, at i selve essensen, i den mystiske dybden ... at lovene om identitet og motsigelse er maktesløse der, og at andre lover er i virksomhet: identiteten til det motstridende og den motstridende naturen til det identiske; saken er ikke det, men noe annet...» (Kilde: lenke txt, side: 112).

Dermed avslører selvanalyse to sider i en person: ekstern, tilsvarende logiske lover og sosiale forventninger, og intern, der en kompleks blanding av motstridende følelser, ambisjoner og ideer hersker. Denne dualiteten gjør personligheten mangefasettert, samtidig som den lar den opprettholde en følelse av identitet og unikhet gjennom aksept av sine egne motsetninger.

Støttende sitat(er):
«Mennesket er ikke aritmetisk, mennesket er en problematisk og mystisk skapning. Menneskets natur er antinomisk og polar helt ned til dypet. …» (Kilde: lenke txt, side: 55)
«En sterk overbevisning ble skapt i meg, for å bruke senere språk, at i selve essensen, i den mystiske dybden ... at lovene om identitet og motsigelse er maktesløse der, og at andre lover er i virksomhet: identiteten til det motstridende og den motstridende naturen til det identiske; saken er ikke det, men noe annet...» (Kilde: lenke txt, side: 112)