Indre: tvangstanker som ødelegger harmoni
Hver av oss har minst en gang møtt tvangstanker, som stadig oppståtte tanker, som små, men vedvarende som har satt seg i hodene våre. Dette bildet innkapsler ideen om hvordan tilsynelatende ubetydelige overbevisninger og tanker gradvis kan bli en kilde til indre uro, og ødelegge klarhet i tanker og følelse av balanse. Når vi ser på denne metaforen, forstår vi at selv den minste tanke, hvis den blir stående uten tilsyn, gradvis kan "fortære" hele bevisstheten og bringe uløselig angst inn i livene våre. Det kraftige bildet av den indre kampen får oss til å tenke på behovet for å kritisk vurdere våre egne ideer for å forhindre at de blir en destruktiv «vivisektor» som kan indikere vår ubevisste lidelse. Avslutningsvis blir selvrefleksjon over ens tanker og tro ikke bare en måte å oppholde seg selv på, men en reell oppfordring til dypt indre arbeid, som lar deg opprettholde klarhet i sinnet og mental balanse.
Hvordan kan vi forstå og tolke metaforen om "i hodet" i sammenheng med våre tanker og tro?Metaforen om "i hodet" kan forstås som et bilde av tvangsmessige, uønskede tanker eller tro som, i likhet med, utrettelig legger seg i tankene våre og forstyrrer klar, rolig tenkning. Det vil si at denne metaforen indikerer de ideene eller holdningene som, til tross for deres tilsynelatende ubetydelighet, over tid kan begynne å "gnage" på vår indre harmoni, konstant være tilstede i bakgrunnen og påvirke vår oppfatning av verden.For eksempel beskriver en av tekstene et sterkt bilde: «En sitter i et glass. Han suger på det røde beinet. Han ble tatt. Han er i en felle Og nå venter han på henrettelse. Mens hun venter på henrettelse, våker skapningen over vivisektorene med kniver og økser. Disse menneskene skal plage: Og over ham står en raggete vivisektor, dristig, stygg, hårete, med tang og sag. Det virkelige offeret er selvfølgelig ikke et insekt. Dette er en lyrisk helt, som oftest er forfatteren selv, det vil si en person.» (kilde: lenke txt) Her symboliserer den delen av den indre verden som kan virke liten eller ubetydelig i begynnelsen, men som faktisk er en kilde til smertefull angst. Et slikt bilde minner oss om at våre tanker og tro – som dette lille, men seige insektet – kan bringe et destruktivt element inn i livene våre hvis de ikke får den oppmerksomheten de fortjener eller ikke blir utsatt for kritisk analyse.Dermed fremkaller metaforen om "i hodet" assosiasjoner til konstant indre støy, tvangstanker eller tro som kan forstyrre konsentrasjon, balanse og klarhet i tenkningen. Hun understreker at selv en liten ting, umerkelig ved første øyekast, kan ha en alvorlig innvirkning på vår bevissthet og oppfatning av oss selv over tid.Støttende sitat(er):«En sitter i et glass. Han suger på det røde beinet. Han ble tatt. Han er i en felle Og nå venter han på henrettelse. Mens hun venter på henrettelse, våker skapningen over vivisektorene med kniver og økser. Disse menneskene skal plage: Og over ham står en raggete vivisektor, dristig, stygg, hårete, med tang og sag. Det virkelige offeret er selvfølgelig ikke et insekt. Dette er en lyrisk helt, som oftest er forfatteren selv, det vil si en person.» (kilde: lenke txt)«Plassen ble tatt av en, mumlet fluene. Glasset vårt er veldig fullt..." (kilde: lenke txt)