Kjærlighet og lidenskap: Den fine linjen mellom omsorg og sjalusi
I vår fartsfylte verden blir noen ganger kjærlighet til en skarp, begrenset tilknytning som innsnevrer det emosjonelle rommet og hindrer evnen til å gi varme til andre. Når en følelsesmessig forbindelse blir så eksklusiv at den blir et ønske om besittelse, begynner den å erstatte ren bekymring med en følelse av frykt for å miste en kjær. Det er denne overgangen fra uselvisk kjærlighet til dens forutinntatte form som forårsaker sjalusi inni oss, som til syvende og sist farger forholdet til negativitet og skaper en atmosfære av konstant konkurranse.Basert på en dyp analyse av situasjonen kan vi se at ved å miste friheten blir kjærligheten et slags våpen, når ønsket om å kontrollere og kontrollere forholdet begynner å virke i strid med ekte varme og åpenhet. I stedet for å strebe etter velværet til en kjær, blir slik sjalusi en defensiv reaksjon, som hele tiden varsler for ikke å miste noen som det ser ut til allerede har blitt vår eiendom. Dette skiftet i motivasjon skaper spenning, ødelegger harmonien i relasjoner og forhindrer utvikling av ikke bare romantiske forbindelser, men også sunne sosiale kontakter.Å bevare den sanne betydningen av kjærlighet betyr derfor å være i stand til å gi slipp, akseptere og glede seg over andres velvære, uten å begrense seg til frykten for tap. Ved å erkjenne forskjellen mellom uselvisk kjærlighet og forutinntatt tiltrekning, lærer vi å bygge et mer modent, harmonisk forhold, fritt for destruktiv sjalusi og konstant kamp for besittelse.
Kan det å elske én person begrense evnen til å elske andre, og hva er forholdet mellom sjalusi og negativitet overfor andre?Kjærlighet rettet utelukkende mot én person kan virkelig begrense det følelsesmessige rommet og påvirke evnen til å gi kjærlighet til andre. Hvis slik kjærlighet blir delvis, begynner den å bli dominert av elementer fra ens eget ego og begjæret etter besittelse, noe som uunngåelig gir opphav til sjalusi. En av forfatterne skriver:«Hver lidenskap har et øyeblikk av glede, til og med sinne og raseri, og en person gir seg hen til sjalusi som en turbulent strøm som fører ham til ingen vet hvor. Fra et kristent synspunkt er sjalusi det motsatte av kjærlighet, siden kjærligheten ikke søker sitt eget (1 Korinterbrev 13:5), og sjalusi er årvåken for ikke å miste den som den anser som sin egen. Livet med en sjalu person blir smertefullt ..." (Kilde: lenke txt)Det følger at hvis kjærlighet blir til noe der frykten for tap og ønsket om å eie råder, forblir den ikke lenger åpen og sjenerøs, men begrenser de emosjonelle og sosiale mulighetene for andre forhold.Når det gjelder sammenhengen mellom sjalusi og en negativ holdning til andre, er det også en overgang fra uselvisk kjærlighet til kjærlighet av lidenskap, som utarter til overdreven selvkjærlighet. Et av fragmentene beskriver dette problemet slik:"Hvorfor kommer kjærlighet gjennom avhengighet ofte til uttrykk i alle slags forvrengninger, i sjalusi eller i en annen form for ondskap? Det hender at på grunn av sjalusi, dreper en person en annen. ... Kjærlighet. Jeg liker ham, så jeg vil at han skal være i nærheten, jeg vil se på ham, slik at jeg føler meg bra. Og når jeg føler meg litt dårlig, er han allerede dårlig ... Derfor faller selvfølgelig alt fra hverandre. Kjærlighet erverves med store vanskeligheter.» (Kilde: lenke txt)Her kan vi se at når kjærligheten mister sin renhet og går over i en tilstand av partiskhet, blir den nært forbundet med sjalusi, som igjen danner en negativ holdning til andre, oppfattet som en trussel mot denne personlige lykken. Sjalusi, som er en reaksjon på mulige tap, oppmuntrer en person til å oppfatte andre gjennom prismet av konkurranse og utilstrekkelighet, og ikke som gjenstander for oppriktig omsorg.Videre fremhever en annen forfatter forskjellen i motivene kjærlighet og sjalusi:«Hva kan sjalusi føre til hvis den er dypt forankret i hjertet? Sjalusi og kjærlighet har forskjellige motiver og retninger. I sjalusi søker egoet vårt besittelse og bekreftelse, og i kjærlighet søker det uselviskhet og omsorg for en annen person.» (Kilde: lenke txt)Dermed kan vi konkludere med at kjærlighet til én person, spesielt hvis den tar form av tilknytning eller til og med avhengighet, kan bli grunnlaget for fremveksten av sjalusi. Sjalusi er på sin side assosiert med en negativ holdning, siden den er basert på behovet for å kontrollere og beskytte ens "eiendom", og ikke på et oppriktig ønske om en annens velvære. Dette gjør det vanskelig å utvikle harmoniske relasjoner både med den valgte personen og med andre generelt.Støttende sitat(er):«Hver lidenskap har et øyeblikk av glede, til og med sinne og raseri, og en person gir seg hen til sjalusi som en turbulent strøm som fører ham til ingen vet hvor. Fra et kristent synspunkt er sjalusi det motsatte av kjærlighet, siden kjærligheten ikke søker sitt eget (1 Korinterbrev 13:5), og sjalusien våker med årvåkenhet for ikke å miste den som den anser som sin egen...» (Kilde: lenke txt)"Hvorfor kommer kjærlighet gjennom avhengighet ofte til uttrykk i alle slags forvrengninger, i sjalusi eller i en annen form for ondskap? ... Jeg liker ham, så jeg vil at han skal være i nærheten, jeg vil se på ham, slik at jeg føler meg bra. Og når jeg føler meg litt dårlig, er han allerede dårlig ... Det er egoisme.» (Kilde: lenke txt)«Hva kan sjalusi føre til hvis den er dypt forankret i hjertet? Sjalusi og kjærlighet har forskjellige motiver og retninger. I sjalusi søker egoet vårt besittelse og bekreftelse, og i kjærlighet søker det uselviskhet og omsorg for en annen person.» (Kilde: lenke txt)