I hjertet av verdensbildet, der rettferdighet kommer ovenfra, er troen på at enhver handling har sin uunngåelige belønning eller straff.

Troen på guddommelig gjengjeldelse som moralens drivkraft

I hjertet av verdensbildet, der rettferdighet kommer ovenfra, er troen på at enhver handling har sin uunngåelige belønning eller straff. Denne forståelsen hjelper mennesker til å skille mellom godt og ondt, stimulerer en indre kamp med sine egne laster og oppmuntrer til utvikling av åndelige egenskaper. I den kristne tradisjonen blir ideen om belønning og straff bortenfor graven, enten det er glede eller lidelse, en kraftig stimulans for moralsk arbeid, og minner oss om at veien til frelse ikke er komplett uten innsats og selvoppofrelse i jordelivet. Et slikt syn forklarer hvorfor en person, selv i øyeblikk med tilsynelatende velvære, må passe seg for å bryte universets lover, fordi selv det minste avvik kan medføre uunngåelige konsekvenser. Til syvende og sist er det gjennom erkjennelsen av rettferdighet basert på guddommelig gjengjeldelse at mennesket tilegner seg en forståelse av den sanne verdien av evig liv når det søker å overvinne sine svakheter og nærme seg idealet om hellighet. Denne indre stimulansen, som kombinerer en følelse av ansvar og håp om guddommelig rettferdighet, fortsetter å inspirere alle på veien til konstant selvforbedring i søken etter sannhet og godhet.

Hvordan påvirker troen på guddommelig gjengjeldelse forståelsen av rettferdighet for dem som begår onde gjerninger?

Troen på guddommelig gjengjeldelse legger en grunnleggende forståelse av rettferdighet, spesielt for dem som begår onde gjerninger. Denne troen lærer at enhver handling har sin uunngåelige belønning eller straff, noe som forsterker det moralske skillet mellom godt og ondt. Dermed føler folk, som innser at enhver ond gjerning uunngåelig blir straffet, moralsk press og et insentiv til å forvandle sin sjel, og streber etter godhet og hellighet.

For eksempel forklarer en av kildene fra lenke txt-filen dette aspektet som følger:
«Hvordan er da den kristne lære om gjengjeldelse på den andre siden av graven, om pine eller lykke etter døden? Begrepet gjengjeldelse generelt består i det faktum at en person mottar en slags belønning som han fortjener, det vil si noe nytt som han ikke hadde før. Når det gjelder livet etter døden, kommer gjengjeldelse enten til uttrykk i glede over den fremtidige verden som en belønning for fortjeneste, eller i pine som en straff for synder. Begrepet gjengjeldelse er assosiert med den juridiske forståelsen av menneskets høyeste gode. Hvis evig liv er et resultat av menneskets moralske utvikling og dets moralske arbeid, da forsvinner det juridiske begrepet gjengjeldelse.» (Kilde: lenke txt)

Et annet avsnitt fra samme kilde understreker at det er ideen om gjengjeldelse som hjelper folk å innse den sanne betydningen av evig liv og behovet for konstant kamp med syndige lidenskaper:
For å forstå riktig hva det evige livs salighet består i, må man først elske godhet og hellighet og betrakte dette som sitt eget beste. Og selvelskeren tenker mer på seg selv enn på moralsk godt, søker lykke, ikke sannhet. Hvis en egenelsker blir fortalt at dette gode, som han frykter og ikke forstår, vil være hans høyeste belønning, vil dette ikke tiltrekke ham. En selvelsker (det vil si oss alle) trenger å jobbe hardt og lide mye for å bli god. Han har foran seg en vanskelig kamp til siste øyeblikk av sitt jordiske liv - en kamp med synd, med syndige vaner og lidenskaper, med seg selv. For en slik stemning hos en svak person er begrepet gjengjeldelse nødvendig, det er nødvendig å påpeke for ham at godt som sannhet alene kan føre en person til sant liv, evig liv i Gud, mens ondskap uunngåelig truer med pine, selv om det, som enhver løgn, smigrer selvmedlidenhet.» (Kilde: lenke txt)

Også synet på at enhver grusomhet har sin egen skjebne understrekes i et annet ordtak, som sier:
«Gud hvisker til oss midt i våre gleder, taler høyt til vår samvittighet, men han roper ut i vår smerte – dette er hans megafon slik at den døve verden kan høre. En dårlig person, når han er lykkelig, er en person som ikke mistenker det minste at hans handlinger ikke "stemmer overens", at de ikke er i harmoni med universets lover. Å forstå denne sannheten er kjernen i den universelle menneskelige oppfatningen om at dårlige mennesker må betale.» (Kilde: lenke txt)

Disse sitatene viser tydelig at troen på guddommelig gjengjeldelse har en kraftig effekt på rettferdighetsbegrepet. Den former ikke bare moralsk bevissthet, og peker på den uunngåelige straffen for ondskap, men oppmuntrer også til en konstant indre kamp for moralsk perfeksjon. Til syvende og sist er det denne forståelsen av rettferdighet som gjør at mennesker, når de begår onde gjerninger, innser at deres handlinger har evige konsekvenser, og bare veien til det gode kan føre til sann frelse.

Støttende sitat(er):
«Hvordan er da den kristne lære om gjengjeldelse på den andre siden av graven, om pine eller lykke etter døden? Begrepet gjengjeldelse generelt består i det faktum at en person mottar en slags belønning som han fortjener, det vil si noe nytt som han ikke hadde før. Når det gjelder livet etter døden, kommer gjengjeldelse enten til uttrykk i glede over den fremtidige verden som en belønning for fortjeneste, eller i pine som en straff for synder. Begrepet gjengjeldelse er assosiert med den juridiske forståelsen av menneskets høyeste gode. Hvis evig liv er et resultat av menneskets moralske utvikling og dets moralske arbeid, da forsvinner det juridiske begrepet gjengjeldelse.» (Kilde: lenke txt)

For å forstå riktig hva det evige livs salighet består i, må man først elske godhet og hellighet og betrakte dette som sitt eget beste. Og selvelskeren tenker mer på seg selv enn på moralsk godt, søker lykke, ikke sannhet. Hvis en egenelsker blir fortalt at dette gode, som han frykter og ikke forstår, vil være hans høyeste belønning, vil dette ikke tiltrekke ham. En selvelsker (det vil si oss alle) trenger å jobbe hardt og lide mye for å bli god. Han har foran seg en vanskelig kamp til siste øyeblikk av sitt jordiske liv - en kamp med synd, med syndige vaner og lidenskaper, med seg selv. For en slik stemning hos en svak person er begrepet gjengjeldelse nødvendig, det er nødvendig å påpeke for ham at godt som sannhet alene kan føre en person til sant liv, evig liv i Gud, mens ondskap uunngåelig truer med pine, selv om det, som enhver løgn, smigrer selvmedlidenhet.» (Kilde: lenke txt)

«Gud hvisker til oss midt i våre gleder, taler høyt til vår samvittighet, men han roper ut i vår smerte – dette er hans megafon slik at den døve verden kan høre. En dårlig person, når han er lykkelig, er en person som ikke mistenker det minste at hans handlinger ikke "stemmer overens", at de ikke er i harmoni med universets lover. Å forstå denne sannheten er kjernen i den universelle menneskelige oppfatningen om at dårlige mennesker må betale.» (Kilde: lenke txt)