En ny æra av global transformasjon
I den moderne verden endrer tradisjonelle grenser og fundamenter seg raskt under påvirkning av kraftige globale prosesser. Disse endringene tvinger oss til å redefinere statens rolle og identifisere nye muligheter for å bringe kulturer og sivilisasjoner sammen. En av nøkkelideene er evnen til land som Russland, uavhengig av interne utfordringer, til å bli et viktig ledd i dannelsen av et enkelt verdenssamfunn, der kulturell og politisk innflytelse gjenoppbygges, og åpner veien for et nytt nivå av integrasjon.I dag forsvinner grensene mellom regionene på grunn av den raske utviklingen av informasjonsteknologi, som gjør verden til et nettverk der alle føler seg knyttet til globale prosesser. Denne dynamikken tillater ikke bare å akselerere utvekslingen av ideer, men også å utfordre tradisjonelle forestillinger om statlig suverenitet. Attributter som territorium og indre anliggender viker for ikke-statlige innflytelsesinstrumenter som kan forene elitene i forskjellige land og rette deres felles innsats for å løse felles problemer.Dermed er den moderne geopolitiske arenaen en kompleks sammenveving av kulturelle, informasjonsmessige og ideologiske strømmer. Disse prosessene transformerer ikke bare den vanlige verdensordenen, men legger også grunnlaget for en ny, mer fleksibel og enhetlig global orden, der hver stat spiller sin egen unike rolle i å skape et enkelt verdensrom.
Hvilken rolle spiller du på verdensscenen og hvilken innflytelse har du i den globale konteksten?På verdensscenen beskrives rollen som en mangefasettert prosess der tradisjonelle grenser og fundamenter stadig transformeres under påvirkning av globale prosesser. I følge et av synspunktene er et viktig element i denne prosessen foreningen av kulturer og sivilisasjoner: "Og Russland kan spille en stor rolle i verdensforeningen...", noe som innebærer at å overvinne interne fristelser og evnen til å etablere en dialog mellom ulike regioner kan endre den vanlige fordelingen av kulturelle og politiske påvirkninger (kilde: lenke txt, side: 217).I tillegg understreker ideene som vurderes at globale prosesser går utover enkle territorielle begrensninger. For eksempel nevnes det at "globalisering er en av de objektive prosessene som den moderne verden må regne med" og at moderne informasjonsteknologi og nettverksinteraksjoner er i ferd med å bli en integrert del av hverdagen, og danner en ny modell for det globale samfunnet (kilde: lenke txt, sider: 549-553).Til slutt er det et skifte i oppfatningen av statlig suverenitet, der tradisjonelle attributter som territorium og indre anliggender mister sin avgjørende betydning, og viker for ikke-statlige innflytelsesinstrumenter som kan forene eliter og danne et enkelt verdensbilde (kilde: lenke txt, side: 716). I den globale konteksten er rollen som beskrives derfor å være en katalysator for brede kulturelle, informasjonsmessige og ideologiske prosesser som kan transformere den vanlige verdensordenen og føre til en ny forståelse av integrasjon og interaksjon på planetarisk nivå.Støttende sitat(er):«Og Russland kan spille en stor rolle i verdensforeningen hvis de overvinner sine fristelser. Tilbake i 1914, i det første året av den krigen, skrev jeg en artikkel med tittelen «Europas ende». Jeg ville si at en verdenskrig ville føre til at Europa ville slutte å være et monopol på kultur. Krigens blodige stridigheter vil til slutt føre til fremveksten av en verdenskultur der Russland, Asia og Amerika vil gå inn som en viktig faktor. Men europeisk kultur må gå gjennom natten. I Tyskland ser vi gudenes skumring, så hun realiserer ideen sin, nedfelt i gammel germansk mytologi." (Kilde: lenke txt, side: 217)«En av de objektive prosessene som den moderne verden må regne med er globalisering. Disse trendene gjør det mulig for mange spesialister å snakke om informasjonssamfunnet som et "nettverkssamfunn", og å definere den moderne økonomien som et "nettverk". For en person i informasjonsalderen er verdens enhet ikke lenger en teoretisk eller ideologisk abstraksjon, men et faktum i hans hverdag.» (Kilde: lenke txt, side: 549-553)– I kraft av disse prosessene vil begrepet 'statssuverenitet' miste sin praktiske betydning, fordi staten ikke lenger vil ha attributter som 'territorium' eller 'indre anliggender'. I denne forbindelse bør det forventes at ikke-statlige instrumenter for ideologisk innflytelse på makteliten, som danner en enhet av mening og handling, vil spille en stadig mer åpent ledende rolle. Som for eksempel den trilaterale kommisjonen og Bilderbergklubben.» (Kilde: lenke txt, side: 716)