Når du kaster deg inn i den psykologiske forskningens verden, er det umulig å ikke legge merke til et ekstremt interessant fenomen – selvisolasjon, som er tilstede både i normal individualitet og i patologiske former for atferd.

Psykologisk selvisolasjon: mellom individualitet og patologi

Når du kaster deg inn i den psykologiske forskningens verden, er det umulig å ikke legge merke til et ekstremt interessant fenomen – selvisolasjon, som er tilstede både i normal individualitet og i patologiske former for atferd. Forskere bemerker at noen mennesker bevisst eller til og med ubevisst trekker seg tilbake fra sosial aktivitet, og foretrekker å fokusere på rikdommen i den indre verden, og dermed fratar seg selv interessen for kollektivt liv.

Denne typen oppførsel er beskrevet tilstrekkelig detaljert i en rekke litterære kilder, hvor det understrekes at "jeget" til disse personene er blottet for ønsket om å delta i samfunnslivet. Men når det kommer til mer ekstreme manifestasjoner, som ønsket om å flykte inn i virtuell virkelighet, er det en overgang til patologi: tap av indre orientering og undertrykt interaksjon med verden rundt oss.

Det er viktig å innse at en slik analyse ikke bare kaster lys over finessene til psykologiske typer som er utsatt for selvisolering, men også lar oss bedre forstå mekanismene for dannelsen av en sosial personlighet. I denne sammenhengen kan hver enkelt av oss tenke på balansen mellom personlig autonomi og behovet for sosial utveksling – det er denne balansen som bidrar til å opprettholde harmoni både i oss og i kollektivet.

Finnes det kategorier eller undergrupper av psykotyper i psykologi preget av en tendens til selvisolasjon og en uvilje til å blande seg inn i andre menneskers anliggender?

I den psykologiske litteraturen finnes det faktisk beskrivelser av psykotyper preget av en tendens til selvisolasjon og en manglende vilje til å delta aktivt i det sosiale livet. For eksempel gir en av kildene ( lenke txt) en veldig detaljert beskrivelse av ulike typer, som beskriver mennesker hvis "jeg" ikke har noen sosiale interesser, ikke viser sosial aktivitet og er likegyldig til samfunnets skjebne. Samtidig bemerkes det at en slik egenskap kan være iboende hos mennesker som bevisst eller ubevisst trekker seg tilbake fra det sosiale miljøet, som om de "rømmer fra det" og fokuserer på sitt eget indre liv. Dette indikerer tilstedeværelsen av en kategori innenfor rammen av psykologisk typing, der selvisolering er et karakteristisk trekk.

Det er også verdt å merke seg indikasjonen på mer alvorlige manifestasjoner av selvisolering, som er beskrevet i forbindelse med patologi (som for eksempel i beskrivelsen av "sethemania" fra kilde lenke txt). Det understrekes her at sammen med tapet av interne retningslinjer og en generell nedgang i aktivitet i forhold til andre, er det en tendens til en dyp tilbaketrekning til virtuell virkelighet. Selv om vi i dette tilfellet snakker om atferd assosiert med psykiske lidelser, gjenspeiler de også en tendens til isolasjon og en manglende vilje til å delta i det virkelige sosiale livet.

Dermed bekrefter det presenterte materialet at det i psykologien er både beskrivelser av psykotyper som er utsatt for selvisolasjon og en analyse av patologiske former for slik atferd.

Støttende sitat(er):
«En person er ikke ensom og ikke sosial. I dette tilfellet er «jeget» også tilpasset det sosiale miljøet, er i samsvar og harmoni med det kollektive livet, bevisstheten er sosialisert, men «jeget» har ingen sosiale interesser, viser ikke sosial aktivitet, er likegyldig til samfunnets skjebne ...» (Kilde: lenke txt)
«Nettverksnarkomane har et lidenskapelig ønske om å fordype seg i den virtuelle virkelighetens verden igjen og igjen og ikke forlate den på lenge. ... fører til dyptgripende endringer i personligheten - selvisolasjon ..." (Kilde: lenke txt)