Det er tider i livet når fraværet av ytre stimuli tvinger oss til å møte vår indre virkelighet – og noen ganger viser denne virkeligheten seg å være tom.

Fordypning i en verden av indre tomhet

Det er tider i livet når fraværet av ytre stimuli tvinger oss til å møte vår indre virkelighet – og noen ganger viser denne virkeligheten seg å være tom. I slike øyeblikk blir fraværet av ytre stimuli raskt til en tilstand der sinnet ser ut til å sovne lenge før natten faller på. En person blir et gissel av hverdagens treghet, der sjelen hans opplever mangel på indre mat, og fremveksten av nye ideer blir nesten umulig.

Hovedinnholdet i dette fenomenet understreker at når en person tar posisjonen som en observatør av sine egne reaksjoner, blir livet til en automatisk prosess. Avvisningen av kreativ aktivitet og utseendet til en tilstand nær døsighet indikerer at energi og indre drivkraft for lengst har tatt slutt. I slike øyeblikk råder ikke bare kjedsomhet – det blir en uimotståelig kraft, som fratar oss muligheten til å generere nye tanker og følelser. Mangelen på indre motivasjon fører til at vi begynner å eksistere, reagerer på ytre omstendigheter og ikke lever bevisst og streber etter selvuttrykk.

Avslutningsvis, når det indre livet mister sin lysstyrke og aktivitet, er det et signal om at det kreves en retur til seg selv – søken etter egne kilder til motivasjon, kreativitet og styrke. Å overvinne tilstanden av passiv eksistens blir en utfordring som stimulerer oss til å skape, drømme og finne dyp tilfredsstillelse i hvert øyeblikk av livet.

I hvilke øyeblikk i livet kjeder du deg så mye at du kan sovne, og hvilke konklusjoner kan trekkes om sinnstilstanden i slike perioder?

I slike øyeblikk i livet, når det ikke er noen ytre stimuli og en person blir stående alene med seg selv, er det en følelse av fullstendig indre tomhet, på grunn av hvilken til og med søvn virker lett tilgjengelig – som om sjelens tilstand av inaktivitet dominerer. Som et dokument sier: "Ingen hindrer deg i å være alene. Det er ingen ekstern støy, det er ingen eksterne motiver. Jeg kan være meg selv. Men det går veldig kort tid, og det blir kjedelig. Hva betyr det? Dette avslører hva alle unntatt oss vet om oss: at hvis du er alene med oss, kjeder du deg etter kort tid. Og hvorfor? «Fordi det ikke er noe i meg å spise. Og så viser det seg at en person for det meste ikke lever, men reagerer på det som skjer. Det vil si at den lever et reflektert liv, da det er mulig å reflektere lys. Det er ikke slik at en person har liv i seg selv og skaper noe fra en indre trang, fra en indre følelse eller tanke.» (Kilde: lenke txt, side: 286).

Dette bildet av ensomhet understreker at kjedsomhet, å nå en tilstand der du kan sovne, indikerer et dypt gap i selvuttrykk og indre aktivitet. Fraværet av indre motivasjon, når selv tankene allerede er oppbrukt, fører til en tilstand der hele livet reduseres til en mekanisk reaksjon på ytre omstendigheter, og ikke til kreativ eller viljemessig selvutfoldelse. I denne tilstanden blir sjelen fratatt sin indre næring, som er en kilde til motivasjon, kreativitet og styrke, som ofte manifesteres i likheten mellom motløshet og døsighet, når "du lukker øynene og du kan betrakte det som tid for en natts søvn" (kilde: lenke txt, side: 1200).

Derfor, når alt rundt deg mister sin lysstyrke og aktivitet, og kjedsomhet blir så gjennomgripende at en person kan sovne, er dette et signal om at hans indre liv er tomt. I disse øyeblikkene føler en person sin manglende evne til å generere nye ideer eller finne inspirasjon i seg selv, noe som indikerer at de i hovedsak bare reagerer på omstendigheter i stedet for å leve et fullt, kreativt liv.

Støttende sitat(er):
«Ingen hindrer deg i å være alene. Det er ingen ekstern støy, det er ingen eksterne motiver. Jeg kan være meg selv. Men det går veldig kort tid, og det blir kjedelig. Hva betyr det? Dette avslører hva alle unntatt oss vet om oss: at hvis du er alene med oss, kjeder du deg etter kort tid. Og hvorfor? «Fordi det ikke er noe i meg å spise. Og så viser det seg at en person for det meste ikke lever, men reagerer på det som skjer. Det vil si at den lever et reflektert liv, da det er mulig å reflektere lys. Det er ikke slik at en person har liv i seg selv og skaper noe fra en indre trang, fra en indre følelse eller tanke.» (Kilde: lenke txt, side: 286)

«Motløshet ligner veldig på døsighet. Alt er overlatt til tilfeldighetene. En person stuper inn i dagdrømmer, går inn i en uvirkelig verden, inn i dagdrømmer. Slummer venter ikke på natten. Du lukker øynene og du kan tenke på at det er på tide med en natts søvn.» (Kilde: lenke txt, side: 1200)