Overvinne frykten for døden: Et blikk inn i bevissthetens tykke
I dypet av menneskelig erfaring er det en utrolig kompleks psykologisk barriere – frykten for endelighet, som er fast forankret i våre daglige ideer om tilværelsen. Allerede i starten av vår livsreise unngår vi uforvarende innsikten om det ubønnhørlige faktum at vi alle venter på det uunngåelige tapet av vitalitet. Dette forsvaret, som er en naturlig respons på tanken på døden, hjelper oss å opprettholde mental balanse, selv om dyp refleksjon og en innsats for å forstå livet kan gi oss nye perspektiver.Tross alt, til tross for vår evne til å reflektere over de mest grunnleggende spørsmålene i tilværelsen, er hverdagsbevissthet underlagt vanemessige, stereotype tankemønstre. Disse mønstrene fungerer som et effektivt skjold, og tar et skritt tilbake fra virkelig dristige forsøk på å komme til hjertet av den første impulsen, den primære energien som driver oss til å bekjempe det begrensede. På denne måten blir opplevelsen av døden bevisst undertrykt, og forblir i periferien av hverdagstanker og følelsesmessig rom, selv om det er en integrert del av væren.Det er imidlertid nettopp i erkjennelsen av denne iboende sannheten at potensialet for dyptgripende transformasjon ligger. Bevissthet om grensene for vårt jordeliv kan være et utgangspunkt for å tenke nytt om verdien av hvert øyeblikk vi har levd, for å finne de personlige ressursene og styrken som er nødvendig for å gå utover den vanlige tenkningen. Kanskje er det gjennom denne smertefulle, men inspirerende integreringsprosessen at vi kan finne nye veier til en dyp og bevisst tilværelse, der frykt viker for ekte livsenergi.
Hvilken psykologisk barriere er etter din mening uoverstigelig og hvorfor?Etter min mening er en uoverstigelig psykologisk barriere den som er assosiert med frykt og fornektelse av den menneskelige eksistensens endelighet, en barriere som oppstår når man prøver å forstå og integrere ideen om døden i hverdagsbevisstheten. I hverdagen unngår bevisstheten vår målrettet å fullt ut oppfatte dette grunnleggende aspektet ved væren, uten å prøve å "forklare den første impulsen så mye som mulig" eller å trenge inn i essensen av det som driver vårt ønske om å overvinne endeligheten. Det vil si at til tross for vår evne til å reflektere dypt, forblir hverdagsbevisstheten innenfor rammen av stereotype moduser, der opplevelsen av døden er gjenstand for undertrykkelse og marginalisering. Slik psykologisk beskyttelse blir uimotståelig, siden den er innebygd i selve strukturen i vårt daglige liv og verdensbilde.Støttende sitat(er):«Bortsett fra denne grunnleggende «grensen for oppløsning» av bevissthetens optikk, streber bevisstheten i den vanlige hverdagstilværelsen generelt overhodet ikke etter å forklare den første impulsen så mye som mulig, å bringe klarhet og tydelighet dens ettertraktede og dens opprinnelse: for det har gjentatte ganger blitt sporet og etablert (og dypest i Heideggers eksistensielle analyse) at det er karakteristisk for hverdagsbevisstheten, underordnet hverdagslivets rutinemessige strukturer, å unnvike, å vende seg bort fra opplevelsen av døden, å utsette denne opplevelsen for denne opplevelsen forskyvning, marginalisering. Som et resultat, innenfor rammen av de vanlige stereotypiske modusene for menneskelig eksistens og bevissthetens aktivitet, forblir både «overvinnelsen av døden» og den første impulsen selv som streber etter den ganske vagt skissert. (kilde: lenke txt)