Løfter til deg selv vs. forpliktelser overfor andre
Vi gir ofte løfter til oss selv om å starte et nytt liv "i morgen", og forsikrer oss selv om at endring vil komme når morgendagen kommer. Slike løfter forblir imidlertid bare ord, fordi det ikke er noe eksternt ansvar og kontroll bak dem – dette er bare en intern avtale som lar deg utsette reelle handlinger på ubestemt tid. Denne tilnærmingen blir en utsettelsesvane, der vi enkelt kan utsette viktige endringer, slik at dagens tidevann kan ta med seg intensjonen vår om å forbedre oss.På den annen side er forpliktelsene som påtas overfor andre mennesker, fylt med et tungt ansvar, siden både vår samvittighet og våre sosiale forventninger står bak dem. Det er presset fra ytre normer og selvkontroll som gjør at vi ikke utsetter med avgjørende skritt og handler umiddelbart. I stedet for å rettferdiggjøre oss selv med vanen med å utsette viktige ting til morgendagen, tar vi umiddelbart en proaktiv posisjon, og anerkjenner viktigheten av øyeblikket og behovet for å endre oss selv i dag.For å oppsummere blir innenlandske løfter ofte frustrert og lett forsinket, mens forpliktelser til andre blir et kraftig insentiv for umiddelbar handling og endring. Vi må ta et valg for oss selv: la morgendagen bli en unnskyldning for passivitet eller ta ansvar for livene våre og begynne å endre oss akkurat nå!
Hvordan skiller løfter gitt til seg selv "fra i morgen" seg fra forpliktelser gitt til andre?Løfter gitt til oss selv "fra i morgen" er i hovedsak kun basert på vår personlige vilje og indre impuls, og derfor kan de lett utsettes eller ikke oppfylles i det hele tatt. Vi kan forsikre oss selv om at vi «i morgen» vil begynne å forandre oss eller ta fatt på en viktig oppgave, men det er ingen ytre tvang eller ansvar overfor noen for å stille spørsmålet på denne måten. Dette er en slags utsettelse av handling, når håpet om en bedre morgendag fungerer som en unnskyldning for passivitet i dag.Samtidig har forpliktelsene som påtas i forhold til andre en mer tungtveiende karakter nettopp fordi de ikke bare er et personlig ønske, men et ansvar overfor andre eller til og med de høyeste moralske kravene. Denne typen forpliktelse er betinget av den indre samvittigheten, som dannes ved fødselen, og av samfunnets ytre forventninger. Som en av passasjene forklarer: "Og i morgen skal vi ikke si igjen: i morgen?.. Vi vil si, vi vil helt sikkert si. Nåtiden forsikrer oss om dette. Tross alt, i går sa vi: i morgen. Nei, i morgen i dette tilfellet vil det være det samme, og vi vil være de samme. En annen tid vil ikke gjøre oss annerledes i det hele tatt. Vi må forandre oss selv og forandre oss selv uten å kaste bort tid» (kilde: lenke txt). Det understrekes her at løfter til seg selv ofte bare forblir ord rettferdiggjort av det nåværende øyeblikket, og ikke fører til reell endring.En annen passasje illustrerer også forskjellen på en levende måte, og viser vår tendens til å utsette viktige ting som behager Gud: «I morgen . . . Og hva med i dag? Det gamle livet, de gamle gjerningene, de gamle glederne?.. Det er ikke det vi snakker om: i morgen.. Alt som er godt, nyttig, til behag for Gud – vi utsetter det til i morgen, men det verdslige, til og med syndige – dette er i dag» (kilde: lenke txt). Det vil si at løfter til seg selv passer inn i vanen med utsettelse, mens forpliktelser overfor andre innebærer en presserende følelse av plikt og ansvar som forplikter oss til å handle uten forsinkelse.For å oppsummere, løfter gitt til oss selv tillater oss å utsette handling på grunn av mangel på ekstern gransking, mens forpliktelser overfor andre, under press fra samvittighet og sosiale normer, krever umiddelbar og samvittighetsfull oppfyllelse. Denne forskjellen former våre tilnærminger til våre egne planer og sosiale ansvar.Støttende sitat(er):«Og i morgen skal vi ikke si igjen: i morgen?.. Vi vil si, vi vil helt sikkert si. Nåtiden forsikrer oss om dette. Tross alt, i går sa vi: i morgen. Nei, i morgen i dette tilfellet vil det være det samme, og vi vil være de samme. En annen tid vil ikke gjøre oss annerledes i det hele tatt. Vi må forandre oss selv og forandre oss selv uten å kaste bort tid» (kilde: lenke txt)«I morgen ... Og hva med i dag? Det gamle livet, de gamle gjerningene, de gamle glederne?.. Det er ikke det vi snakker om: i morgen.. Alt som er godt, nyttig og behagelig for Gud blir utsatt til i morgen, men det verdslige, til og med syndige, er i dag» (kilde: lenke txt)