Kjærlighet som en vei til perfeksjon
I livet streber hver og en av oss etter helhet, og den høyeste kjærlighet blir bindeleddet som forener alle dyder og kvaliteter, og gjør personen helt åpen for det guddommelige. Når vi går inn på veien til sann kjærlighet, forlater vi en overfladisk holdning og forstår en dyp åndelig enhet, som ikke bare metter oss følelsesmessig, men også forvandler den indre verden, og bringer oss nærmere den guddommelige fylden. Sentralt i denne søken er erkjennelsen av at enhver innsats som tar sikte på å realisere sann kirkelighet blir et skritt mot forståelsen av sjelens fullkommenhet. Livene våre blir en unik forening av det materielle og det åndelige når kjærligheten fyller oss med styrken vi trenger for å overvinne egoisme og bevege oss mot selvoppdagelse. Til syvende og sist betyr det å finne kjærlighet ikke bare å ha følelser, men å oppnå en tilstand der en person finner i seg selv alt som er nødvendig for sann transformasjon og enhet med universet.
Hvilken betydning har kjærlighet som et sett med fullkommenhet, og hvilken rolle spiller den i åndelig liv?Kjærlighet som totaliteten av perfeksjon betyr forening av alle dyder og kvaliteter som gjør personen hel og åpen for den guddommelige virkeligheten. Dette konseptet understreker at ekte kjærlighet ikke er begrenset til sensuelle eller overfladiske forhold, men er den høyeste "bindende kraften" som forener alle aspekter av perfeksjon i en person. Det blir enheten der personen finner fylde og finner sin enhet med Gud.Derfor, ifølge en av kildene, forstås kjærlighet som en direkte refleksjon av perfeksjon gjennom kirkelig innsats: «Kjærlighet er fullkommenhetens totalitet,» sier apostelen Paulus, «og for å oppnå denne fullkommenhetens totalitet er det nødvendig å handle på den med den kirkelige totalitet. Bare ved totaliteten av alle kirkelige anstrengelser kan menneskets sjel oppnå totaliteten av fullkommenhet. Det er derfor vi må ta vår kirkelighet så nær våre hjerter, for i den ligger den eneste veien til fullkommen kjærlighet. Det viktigste Kirken tilbyr her er nattverdenens sakrament. I mottakelsen av eukaristiens hellige sakrament ligger hovedkilden, slik at vi kan motta kjærlighetens kraft i våre hjerter.» (Kilde: lenke txt, side: 3062)Dette betyr at gjennom kjærlighet oppnår en person ikke bare følelsesmessig tilfredsstillelse, men fremfor alt åndelig enhet og fylde, som kan forvandle ethvert liv. En lignende forening er beskrevet et annet sted, hvor det understrekes at innehaveren av kjærlighet allerede har alt som er nødvendig for åndelig transformasjon:«Den som har skaffet seg kjærlighet, har allerede alt; han har ikke mer å søke, for når han har kjærlighet, har han Gud. Hvordan det er foreningen av fullkommenhet, fremsatte St. Paulus i sitt brev til korinterne (1 Korinterbrev 13).» (Kilde: lenke txt, side: 1407)Dermed er kjærlighet det høyeste målet og samtidig det mektigste verktøyet i åndelig liv. Den forener ikke bare alle egenskapene til perfeksjon, men fungerer også som grunnlag for en dyp indre transformasjon, som lar en person gå utover sin egen egoisme og nærme seg den guddommelige fylden. Det er gjennom kjærlighet at en person finner sann enhet med Gud og med all væren, som gjør livet hans til en harmonisk sameksistens av de åndelige og materielle prinsippene. Støttende sitat(er):«Kjærlighet er fullkommenhetens totalitet,» sier apostelen Paulus, «og for å oppnå denne fullkommenhetens totalitet er det nødvendig å handle på den med den kirkelige totalitet. Bare ved totaliteten av alle kirkelige anstrengelser kan menneskets sjel oppnå totaliteten av fullkommenhet. Det er derfor vi må ta vår kirkelighet så nær våre hjerter, for i den ligger den eneste veien til fullkommen kjærlighet. Det viktigste Kirken tilbyr her er nattverdenens sakrament. I mottakelsen av eukaristiens hellige sakrament ligger hovedkilden, slik at vi kan motta kjærlighetens kraft i våre hjerter.» (Kilde: lenke txt, side: 3062)«Den som har skaffet seg kjærlighet, har allerede alt; han har ikke mer å søke, for når han har kjærlighet, har han Gud. Hvordan det er foreningen av fullkommenhet, fremsatte St. Paulus i sitt brev til korinterne (1 Korinterbrev 13).» (Kilde: lenke txt, side: 1407)