I bilderytmen: Hvordan vi opplever tid
Tenk deg at tid ikke bare eksisterer som et abstrakt begrep, men også som en levende puls som kan føles gjennom lyd og sees i flimring av bilder. På den ene siden oppfatter ørene våre tid som en sekvens av lyder, hvis lengde vi bare er klar over når de allerede har passert. Det er slutten på lyden som etterlater oss følelsen av dens varighet i minnet vårt, som om hvert øyeblikk bare lever i minnet før det oppløses i eteren. Denne ideen fremhever hvordan våre tidligere erfaringer former forestillingen om den kontinuerlige strømmen av tid.På den annen side fremstår det visuelle bildet av tid for oss i form av stadig skiftende bilder, enten det er landskap, flyktige silhuetter eller til og med bilder som kan sammenlignes med et skip som glir over horisonten. I denne dimensjonen ser tiden ut som en dynamisk strøm av hendelser som vi prøver å forstå og oppfatte ved å observere dens bevegelse. Følelsen av dens unnvikenhet minner oss om at hvert øyeblikk, uansett hvor flyktig det er, er fylt med unik skjønnhet og energi.I sum illustrerer disse to tilnærmingene – lyden og det visuelle – billedlig nok hvor mangefasettert vår oppfatning av tid er. Dette er ikke bare en mekanisk nedtelling av minutter, men en levende, pulserende flyt, der lyd og visuelle bilder setter tonen for vår oppfatning av tilværelsen. Det er gjennom slike figurative fremstillinger at tiden får sin magi, og gjør oss oppmerksomme på betydningen av hvert øyeblikk.
Hvordan kan vi visualisere tid: hvordan ser den ut, eller hvordan oppfatter vi den på øret?Du kan billedlig talt forestille deg tid som noe som eksisterer i to forskjellige dimensjoner – lyd og bilde.På den ene siden kan tid oppfattes gjennom lydens natur. I følge en forfatter bestemmer vi varigheten av enhver lyd først etter at den er fullført. Forfatteren spør: «Og hva med den lange – måler jeg den mens den høres ut? Tross alt måler jeg det bare på slutten av det. Men når det er over, forsvinner det... I deg, min sjel, måler jeg tid..." (Kilde: lenke txt, side: 723). Denne metaforen understreker at vår vurdering av varighet og rytme avhenger av minnet om det som allerede har passert, ikke av den øyeblikkelige oppfatningen av lyd.Tid, derimot, kan visuelt representeres som noe som hele tiden beveger seg og endrer seg, som bildet vi observerer. En annen forfatter gir for eksempel følgende bilde: "La det bevege seg og ikke stoppe før det møter evigheten. La ham ikke gå tilbake... Eller slik: du sitter på en kafé ved sjøen ved et bord midt i ørkenen på en varm ettermiddag, og det passerer forbi som et skip i horisonten ...» (Kilde: lenke txt, side: 1140). Her presenteres tiden som noe som hele tiden unngår oss – som et skip eller en vakker kvinne – og demonstrerer dens unnvikende og kontinuerlige karakter.I det ene tilfellet hører vi altså tiden gjennom lydenes rytme, hvis lengde bestemmes av det faktum at de fullføres, og i det andre ser vi det som en dynamisk strøm av bilder, der hvert øyeblikk forblir en kort, men levende manifestasjon av evig bevegelse. Disse to tilnærmingene gir et levende innblikk i hvordan tid kan oppfattes figurativt samtidig som man hører den gjennom lydnyanser og observerer dens visuelle metaforer.Støttende sitat(er):«Og en lang en - måler jeg den mens den høres ut? Tross alt måler jeg det bare på slutten av det. Men når det er over, forsvinner det. Hva måler jeg? ... I deg, min sjel, måler jeg tid. Spar meg for voldsomme innvendinger; Spar deg selv fra stormfulle innvendinger i forvirringen av dine inntrykk. I deg, sier jeg, måler jeg tid.» (Kilde: lenke txt, side: 723)«La det bevege seg og ikke stoppe før det møter evigheten. La den ikke snu tilbake og bli tilstoppet, som vann i et avløp, og hell deretter i en plutselig strøm. La det bare passere. Den går forbi som om du satt ved vinduet, og den går som en vakker kvinne som du (takket være alderdommen) ikke har noe med deg å gjøre. Eller slik: du sitter på en kafé ved sjøen ved et bord midt i ørkenen på en varm ettermiddag, og det passerer forbi som et skip i horisonten. Skipet beveger seg, og vinden blåser over ansiktet ditt, og bølgene hvisker langsomt mot kysten, og tiden går.» (Kilde: lenke txt, side: 1140)