Livet som en overgang: Bevissthet om jordelivet og lengselen etter evi
I virvelvinden av vår hverdagslige virkelighet blir det åpenbart at fysisk eksistens bare er et midlertidig tilfluktssted for sjelen. Når vi studerer forskjellige kilder, forstår vi at det jordiske livets endelighet og uunngåeligheten av kjødets død ikke er en tragedie, men tjener som en kraftig drivkraft for dyp refleksjon over meningen med livet og målrettet forberedelse til evigheten. Synspunktene som presenteres i disse tekstene viser hvordan følelsen av den fysiske kroppens skrøpelighet forårsaker sorg, og understreker dens ufullkommenhet og begrensninger. Men samtidig baner denne midlertidigheten vei for erkjennelsen av at hvert øyeblikk av livet er en uvurderlig gave som oppmuntrer oss til å ta hensyn til åndelig utvikling og indre harmoni. Vi lever i en verden der tilværelsens sykliske natur minner oss om at alt som går tilbake har sitt sluttpunkt, og menneskets sanne kraft ligger i bevisstheten om valget mellom det timelige og det evige. Det er denne forståelsen som hjelper oss til å oppfatte dødeligheten ikke som en setning, men som en integrert, meningsfull del av livets vei, som gjør det mulig å strebe etter en høyere tilstand av væren.
Hvordan bør vi forstå hvor begrenset jordelivet er, og at kjødets død er uunngåelig?Basert på de kildene som er vurdert, bør jordelivets endelighet og kjødets død uunngåelig forstås som integrerte tegn på vår eksistens, som oppmuntrer til dyp refleksjon over meningen med livet og forberedelsen av sjelen til møtet med evigheten. Det vil si at jordisk liv fremstår som et midlertidig fenomen, og vår eksistens i en fysisk kropp karakteriseres som noe forgjengelig, som uunngåelig viker for endelighet.For eksempel viser en av kildene tydelig tristheten som stammer fra det fysiske: «Min sjel er bedrøvet inntil døden, men årsaken til dens sorg er ingen annen enn kjødet. Stakkars mann er jeg! Hvem vil fri meg fra dette dødens legeme?» (Romerne, XII, 24), klaget St. Paulus. ..." (Kilde: lenke txt) Dette sitatet gjør det klart at følelsen av kjødets skrøpelighet berører sjelen dypt, og forårsaker sorg over uunngåeligheten av fysisk død.Samtidig understreker en annen tekst den mytiske sykliske naturen til livet på jorden: "Det er fullt uttrykt i ordene i kirkens bønn: "Du er jorden, og til landet skal du vende tilbake." Hver livssirkel som vi observerer på jorden er fatalt lukket av døden og er kledd i form av en dårlig uendelighet av uopphørlig tilbakevendende fødsler og dødsfall. - Alt liv streber etter å heve seg over jorden og faller uunngåelig på den igjen, blandet med støv; og vingene den flyr på viser seg å bare være en spøkelsesaktig og forsvinnende poetisk utsmykning.» (Kilde: lenke txt) Et slikt syn får deg til å tenke: Hvis hele den sykliske tilbakevendingen til støvet er uunngåelig, så er jordisk eksistens i seg selv midlertidig og flyktig, noe som krever en bevisst holdning til hvert øyeblikk som leves.En annen kilde minner oss om at liv bare er gitt for en kort periode, noe som ytterligere understreker dets endelighet: «Og slik virker alle Guds skapninger. Og en person har frihet: han kan gjøre det eller det ... Tross alt er jordisk eksistens begrenset til bare noen få tiår, og da åpner evigheten seg for oss.» (Kilde: lenke txt) Her hører vi tydelig behovet for ikke å legge for stor vekt på jordisk eksistens, og distrahere fra sjelens forberedelse til den store evige virkeligheten.Å forstå jordelivets endelighet og kjødets død er derfor en oppfordring til å se sitt liv som en gave utformet for dypere åndelig vekst og forberedelse til evigheten. Når alt kommer til alt, er livet i kroppen et midlertidig tilfluktssted, og den endelige skjebnen er å bevege seg til en høyere tilstand av væren. Denne forståelsen gjør det mulig å se på jordelivet ikke som en tragedie, men som en integrert del av reisen, som understreker verdien av hvert minutt som leves og oppmuntrer oss til å leve bevisst og målrettet.Støttende sitat(er):«Min sjel er bedrøvet inntil døden, men årsaken til dens sorg er ingen annen enn kjødet. Stakkars mann er jeg! Hvem vil utfri meg fra dette dødens legeme?" ... " (Kilde: lenke txt)"Det er fullt uttrykt i ordene i kirkens bønn: "Du er jorden, og til landet skal du vende tilbake." Enhver livssirkel som vi observerer på jorden er lukket med fatal nødvendighet av døden...» (Kilde: lenke txt)«Og slik virker alle Guds skapninger. Og en person har frihet: han kan gjøre det eller det ... Tross alt er jordisk eksistens begrenset til bare noen få tiår ..." (Kilde: lenke txt)