Utforske selvets dyp: Den uuttømmelige kjernen i vårt vesen
Når vi sier uttrykket "Jeg lever", snakker vi ikke bare om fysisk eksistens, men vi uttrykker en dyp bevissthet om en uforanderlig essens som forblir uendret til tross for tidens endringer. Denne uttalelsen minner oss om at essensen av personlighet er mer enn en flyktig kropp, minne eller følelse. Det viser at det er en uforanderlig kjerne i hver enkelt av oss som gir mening til alle livserfaringer, uavhengig av de minste endringer i humør eller ytre utseende.Kjernen i dette synet er forståelsen av at sann personlighet ikke er definert av flyktige egenskaper. Vår bevissthet har en unik kvalitet – den er i stand til å trenge inn i selve essensen av tilværelsen, å se bak overfladiske endringer en dyp konstant som ikke forsvinner under påvirkning av tid. Hver manifestasjon av menneskelivet, det være seg tanker, følelser eller handlinger, gjenspeiler bare forskjellige fasetter av det indre "jeg", som forblir en uforanderlig kilde til vital energi. På denne måten blir selverkjennelse nøkkelen ikke bare til å forstå vår foranderlighet, men også til å frigjøre den umåtelige kraften som ligger i selve hjertet av væren.Avslutningsvis kan vi si at utsagnet "Jeg er i live" ikke bare er en påstand om fakta, men en utfordring til selverkjennelse, som lar oss gå forbi overfladiske endringer og stupe ned i dybden av en uforanderlig essens. Bevissthet om dette grunnleggende skillet mellom det timelige og det evige hjelper hver enkelt av oss å bli herre over vår sanne personlighet, og overvinne tidens begrensninger og ytre omstendigheter.
Hva betyr det når en person erklærer 'jeg lever', og hvordan forholder dette seg til hans bevissthet om sin egen identitet?Når en person erklærer: «Jeg lever», legger han ikke bare merke til det faktum at den fysiske eksistensen er, men forkynner noe dypere – en direkte bevissthet om ens egen essens, som forblir uforandret til tross for alle endringer i kapper, kvaliteter og flyktige fornemmelser. Denne uttalelsen er en bekreftelse på at det sanne selvet ikke kan reduseres til timelige egenskaper, det være seg kroppen, hukommelsen eller følelsene, men representerer den permanente, indre kjernen av personligheten, som gir grunnlaget for hele manifestasjonen av livet.Som en av kildene sier: "All væren er foranderlig, betinget, forbigående, men "jeg er" uttrykker ikke væren, men væren. Jeg er" - dette refererer ikke til noe vesen ..." (Kilde: lenke txt, side: 22). Det understrekes her at det virkelige «jeg» ikke bestemmes av vekslingen mellom ytre og indre tilstander, men forblir den samme uforanderlige tilstedeværelsen som er i stand til å overvinne alt annets forgjengelighet gjennom bevissthet.I tillegg kan utsagnet "Jeg lever" forstås som erkjennelsen av at en person ikke bare har et sett med egenskaper, men er bærer av en dyp, udelelig essens, som ikke går tapt selv om dens uttrykk i tanker, følelser eller handlinger endres. Som nevnt i en annen kilde: «Og hvis jeg er elsket for mine dommer, for mitt minne, er jeg elsket? Nei, for jeg kan miste disse egenskapene uten å miste meg selv. Så hvor er jeg, hvis det ikke er i kroppen og ikke i sjelen? Jeg er eier av alt som kan uttrykkes, men «jeget» i seg selv er uutsigelig ...» (Kilde: lenke txt, side: 21). Dette utsagnet understreker at det sanne selvet forblir intakt selv når dets objektive egenskaper endres, og det er dette indre, ubeskrivelige aspektet som er hovedbeviset på vitalitet.Til slutt manifesteres dybden av handlingen med å bekrefte «jeg er i live» i det faktum at kunnskapen om seg selv er uløselig knyttet til selve handlingen å være. Som det er bemerket i et av de filosofiske argumentene: "I "jeget" er erkjennelseshandlingen og erkjennelsesobjektet ett og det samme..." (Kilde: lenke txt, side: 2425). Det vil si at når en person bekrefter livet sitt, sier han ikke bare eksistensens faktum, men opplever og skaper også aktivt sin essens gjennom en handling av selverkjennelse.Dermed er øyeblikket for utsagnet "Jeg er i live" ikke bare en erklæring om eksistensens faktum, men en dyp vektlegging av personlighetens uforanderlige, indre essens. Det vitner om det faktum at selvbevissthet lar en person gå utover de foranderlige aspektene ved tilværelsen og innse sin autentisitet, som den delen som forblir evig og uoppløselig til tross for alle ytre endringer.Støttende sitat(er):«All væren er foranderlig, betinget, forbigående, men «jeg er» uttrykker ikke væren, men det som er. Jeg er" - dette gjelder ikke noe vesen, "Jeg er" er det samme i begge..." (Kilde: lenke txt, side: 22)«Og hvis jeg er elsket for mine vurderinger, for mitt minne, er jeg elsket? Nei, for jeg kan miste disse egenskapene uten å miste meg selv. Så hvor er jeg, hvis det ikke er i kroppen og ikke i sjelen? Jeg er eier av alt som kan uttrykkes, men «jeget» i seg selv er uutsigelig ...» (Kilde: lenke txt, side: 21)«I 'jeg'et er erkjennelseshandlingen og erkjennelsesobjektet ett og det samme...» (Kilde: lenke txt, side: 2425)