Hvorfor reagerer vi?
Til tross for overfloden av observasjoner, er spørsmålet om hvorfor folk går inn i kommunikasjon – enten det er på grunn av mangel på alternativer, kjedsomhet eller sympati – fortsatt mangefasettert og har ikke et klart svar. På den ene siden indikerer materialene at kampen mot kjedsomhet ofte blir et kraftig insentiv for aktiv aktivitet. For eksempel, når tid ser ut til å være bortkastet, ser en person etter en måte å fylle den på, enten det er å lese, jobbe eller sende tekstmeldinger. Denne tilnærmingen bidrar til å unngå en følelse av tomhet og opprettholde en konstant aktivitet.
På den annen side introduserer den emosjonelle komponenten i kommunikasjonen ytterligere nyanser i motivene. Noen kilder understreker at en negativ oppfatning av kjedsomhet kan føre til en følelse av tap av mening i livet, som igjen påvirker valget av måter å samhandle med verden rundt deg på. Samtidig er det ingen direkte indikasjoner på at valget om å svare skjer utelukkende enten på grunn av mangel på andre alternativer, eller på grunn av gjensidig sympati.
Avslutningsvis viser menneskelig motivasjon for kommunikasjon seg å være kompleks og flerlags, der kjedsomhet bare er en av faktorene i hele det mangfoldige kaleidoskopet av personlige stimuli. Svaret avhenger alltid av den spesifikke situasjonen og personligheten, som er det som gjør studiet av dette fenomenet så spennende og åpent for videre refleksjon.
Hvorfor reagerer folk på deg – fordi de ikke har andre alternativer, fordi de kjeder seg, eller fordi de liker deg?
Basert på materialet som presenteres, er det ikke noe direkte og entydig svar på spørsmålet om hvorfor folk svarer deg – på grunn av mangel på andre alternativer, kjedsomhet eller fordi de liker deg. Forfatterens tekster berører temaet kjedsomhet og dens innvirkning på atferd, men ingen av kildene formulerer dette spørsmålet direkte.
For eksempel sier en passasje i fil lenke txt:
«Her om dagen, da jeg bladde i en bok, kom jeg over råd fra faren (grev Speransky) til datteren hans. Her sies det forresten også hvordan man unngår kjedsomhet ... Det er mye tid igjen av dem, som, hvis du ikke fyller den med noe, vil du ikke unngå kjedsomhet. For å unngå det, her er det sikreste middelet for deg: ordne det slik at du ikke har et eneste minutt med lediggang og all din tid er fylt med passende yrker, slik at når du er ferdig med en ting og blir fri, vil du allerede ha en annen oppgave klar, som du bør påta deg.» (Kilde: lenke txt)
Dette sitatet viser at kjedsomhet blir sett på som en alvorlig faktor som motiverer en person til å handle, noe som indirekte kan indikere at i forhold med kjedsomhet leter folk etter aktiviteter, inkludert å inngå korrespondanse eller svare på meldinger.
På sin side sier kilden lenke txt:
«Hva kan være mer utrøstelig enn kjedsomhet? ... Verden er banal og lav; for banalt og for lavt for meg; Han har ingenting å tilby meg. Og kjedsomheten min bekrefter bare min "åndelige overlegenhet"..." (Kilde: lenke txt)
Dette sitatet gjenspeiler også en negativ oppfatning av kjedsomhet, men knytter det ikke direkte til valget om å svare noen.
På grunnlag av materialene kan vi dermed konkludere med at kjedsomhet, som en av livsmotivasjonene, absolutt kan bidra til at folk leter etter en slags aktivitet, inkludert kommunikasjon. Kildene som presenteres gir imidlertid ikke et klart svar på om personen er ansvarlig på grunn av mangel på alternativer eller fordi han liker noen. Etter materialene å dømme er motivene for menneskelig kommunikasjon ganske forskjellige og komplekse og kan ikke reduseres til en enkelt grunn.
Støttende sitat(er):
«Her om dagen, da jeg bladde i en bok, kom jeg over råd fra faren (grev Speransky) til datteren hans. … Det er mye tid igjen av dem, som, hvis du ikke fyller den med noe, vil du ikke unngå kjedsomhet. …" (Kilde: lenke txt)
«Hva kan være mer utrøstelig enn kjedsomhet? … Verden er banal og lav; for banalt og for lavt for meg; Han har ingenting å tilby meg. …" (Kilde: lenke txt)