Sjelens mørke side: Hvorfor er mennesket tilbøyelig til ondskap?
Hvor kommer den destruktive kraften i oss fra?
Dette er ikke bare en tilfeldighet, men en konsekvens av den unike utformingen av den menneskelige psyken. I motsetning til gammel natur, hvor overlevelse betyr å kjempe for livet, er mennesket i stand til å få glede selv fra ødeleggelse, og opplever en viss indre impuls til umenneskelige handlinger. En slik tilbøyelighet er født i selve essensen av valgfrihet, når lidenskaper overvelder fornuften, og moralske retningslinjer blir vaklende. Ikke bare gjør frihet det mulig å unngå det gode, men den skiller oss også fra andre skapninger. Bare den dominerende lidenskapen – det være seg tørsten etter makt eller kjærligheten til penger – kan fullstendig overskygge og forvandle personligheten til en bærer av destruktiv energi. Denne interne konflikten gjør en person ikke bare til en deltaker i kampen for å overleve, men en aktiv skaper av negativitet, i stand til å lide både for seg selv og for andre.I tillegg indikerer mange moderne refleksjoner at menneskets natur ikke bare er fylt med personlige, men også med metafysiske dimensjoner av ondskap. Innflytelsen fra utenomjordiske krefter, så vel som de sosiale og kosmiske manifestasjonene av ødeleggelse – fra kriger og brutal undertrykkelse til naturkatastrofer – gjør bildet av ondskap komplekst og mangefasettert. Denne dualiteten – personlig og deretter kollektiv – viser at ondskap ikke bare er et biprodukt av biologiske lover, men oppstår som et resultat av dype, nesten uunngåelige interne og eksterne konflikter.Dermed er evnen til å ødelegge i sentrum av menneskets natur, og er en konsekvens av både medfødte egenskaper og påvirkning fra den ytre verden. Bevissthet om denne doble essensen bidrar til å bedre forstå hvorfor en person er i stand til å bære både lys og mørke i seg selv – og hvor viktig det er å finne en balanse som styrer valgfriheten mot konstruktive mål.Hvilke grunner kan forklare tilstedeværelsen av negativitet og ondskap i menneskets natur?Hovedforklaringene på tilstedeværelsen av negativitet og ondskap i menneskets natur, reflektert i de presenterte kildene, kan deles inn i flere sammenhengende områder:1. Den menneskelige psykens spesielle natur. Mennesket, i motsetning til førmenneskelig natur, er i stand til å oppleve glede fra ødeleggelse og bærer i seg et «merkelig behov for å så lidelse». Dermed indikerer en av kildene: «Hvor er årsaken til den uforståelige utviklingen av tørsten etter ondskap i mennesker, som vi ikke finner i den førmenneskelige natur? Kampen for tilværelsen... Bare mennesket kan oppleve glede fra selve ødeleggelsen, oppleve et merkelig behov for å så lidelse.» (Kilde:
lenke txt)2. Valgfrihet og forvrengning av verdier. Menneskelig frihet lar deg avvike fra det gode. Negativitet og ondskap dukker opp når en person mister evnen til å tenke på konsekvensene av sine handlinger, hans lidenskaper seirer over forståelsen av rett og galt. I denne sammenheng står det: «… Ondskap har egentlig ikke noe ontologisk grunnlag, fordi det alltid er en kraft som ikke er kreativ, men destruktiv. … Gud gjør ikke ondt. Men den frihet som er gitt mennesket, forutsetter at han kan bruke den og avvike sin vilje fra det gode.» (Kilde:
lenke txt)3. Intern ustabilitet og dominans av visse lidenskaper. Når en lidenskap, for eksempel kjærlighet til penger eller maktbegjær, erstatter andre egenskaper, kan det føre til destruktive manifestasjoner. Dermed, hvis en person blir overveldet av en sterk lidenskap, mister han evnen til å korrelere sine handlinger med kriteriet om godt og ondt, noe som gjør ham til en bærer av negativitet: «En person er en kompleks natur, en lidenskap kan fortrenge andre. For eksempel, hvis en person blir overveldet av maktbegjær, kan en veldig sterk lidenskap fortrenge svakhetene til en person... I det øyeblikket blir en person en tiltrekning og bærer av ondskap." (Kilde:
lenke txt)4. Den metafysiske urenheten som gjennomsyrer menneskets natur. Noen kilder indikerer at mennesket ikke kan være den eneste årsaken til alt ondt, siden dets natur er gjennomsyret av metafysisk ondskap assosiert med djevelens innflytelse. Dette understrekes i følgende uttalelse: «Menneskets natur er både ond og uren, men den er ond og uren fordi den er synlig og usynlig gjennomsyret av metafysisk ondskap og metafysisk urenhet, nemlig djevelen.» (kilde:
lenke txt)5. Ondskapens sosiale og kosmiske dimensjoner. Ondskap manifesterer seg ikke bare på det personlige nivået, men også i sosiale relasjoner, der det kommer til uttrykk gjennom grusomhet, undertrykkelse og vold. I tillegg er det naturens irrasjonelle ondskap – katastrofer, sykdommer, død – som, selv om den er av en annen natur, fullfører bildet av ondskap i verden: «Det er ondskap, sosial ondskap, som vi kan betrakte i menneskelivet: hensynsløshet, kriger, undertrykkelse, ydmykelse av en annen person av mennesker. … Det andre området av ondskap er irrasjonell ondskap, det vil si ondskapen som vi observerer i naturen: fortæring av skapninger av hverandre, jordskjelv, katastrofer, sykdommer, død.» (Kilde:
lenke txt)Dermed blir negativitet og ondskap i en person forklart som et resultat av den unike psykologiske og åndelige strukturen til en person, hans valgfrihet, dominansen av destruktive lidenskaper og påvirkningen av ikke bare personlige, men også metafysiske og sosiale årsaker. Disse faktorene samhandler i et komplekst system der menneskets natur ikke bare gjenspeiler kampen for å overleve, men også utvikler evnen til ondskap, som er fundamentalt forskjellig fra før-menneskelig natur.Støttende sitat(er):«Hvor er årsaken til den uforståelige utviklingen av tørsten etter ondskap i mennesker, som vi ikke finner i den førmenneskelige natur? Kampen for tilværelsen, nådeløs og grusom, finner riktignok sted i den førmenneskelige natur, men her er den bare en kamp for selve tilværelsen, og er ikke bestemt av noe instinkt for ødeleggelse eller begjær etter det onde. Bare mennesket kan oppleve glede fra selve ødeleggelsen, oppleve et merkelig behov for å så lidelse ...» (Kilde:
lenke txt)«En person er en kompleks natur, en lidenskap kan fortrenge andre. For eksempel, hvis en person blir overveldet av maktbegjær, kan en veldig sterk lidenskap fortrenge svakhetene til en person... I det øyeblikket blir en person en tiltrekning og bærer av ondskap." (Kilde:
lenke txt)«Menneskets natur er både ond og uren, men den er ond og uren fordi den er synlig og usynlig gjennomsyret av metafysisk ondskap og metafysisk urenhet, nemlig djevelen.» (kilde:
lenke txt)
