Kjernen i filosofiske refleksjoner over menneskets natur og den omkringliggende virkeligheten er ideen om at naturen ikke har sin egen moral, men bare gjenspeiler menneskets indre tilstand.

Balanse i den indre verden og refleksjon av ytre virkelighet

Kjernen i filosofiske refleksjoner over menneskets natur og den omkringliggende virkeligheten er ideen om at naturen ikke har sin egen moral, men bare gjenspeiler menneskets indre tilstand. Hvis handlingene våre er fylt med egoisme eller aggresjon, kan verden rundt oss som svar bli oppfattet som likegyldig eller til og med fiendtlig. Dette synspunktet understreker hvor tett følelsene og handlingene til en person er sammenvevd med det omkringliggende vesenet. Menneskets forhold til naturen viser seg å være tragisk og samtidig unikt: det er ikke bare et av verdens elementer, men et selvstendig subjekt som inneholder et helt mikrokosmos. En slik forståelse oppmuntrer oss til å tenke på vår indre harmoni, fordi åndens styrke er i stand til å motstå de ødeleggende påvirkningene fra ytre naturkrefter. Ved å vise vennlighet og ansvar kan vi ikke bare endre oppfatningen av verden, men også gjøre positive transformasjoner i selve strukturen til den omkringliggende virkeligheten. Dette inspirerende budskapet minner oss om at bak hvert valg vi tar, er muligheten til å gjøre godt på global skala.

Hvis mennesket betraktes som skapelsens krone, hvorfor virker den omkringliggende tilværelsen noen ganger likegyldig eller til og med fiendtlig innstilt til ham?

Svaret på spørsmålet ditt kan finnes i en rekke sitater som viser den tvetydige naturen til forholdet mellom mennesket og det omkringliggende vesenet. For det første beskrives naturen som nøytral for mennesker, som «i samsvar med menneskelig karakter justerer sin karakter». Det vil si at naturens oppførsel gjenspeiler tilstanden og egenskapene til mennesket selv. Så, som en av kildene sier:
«Naturen er nøytral for mennesker. I samsvar med menneskelig karakter justerer hun sin karakter. Så lenge Adam var lydig mot Gud, og naturen var lydig mot Adam. Da han gjorde opprør mot Gud, gjorde naturen opprør mot Adam. På samme måte som ethvert ønske, tanke eller lidenskap påvirker hele kroppen til en person, påvirker hans karakter, humør, tro og moral naturen. Menneskelig ondskap kan fylle naturen med ondskap, og barmhjertighet med barmhjertighet.» (kilde: lenke txt)

Derfor, hvis en person er egoistisk, aggressiv eller hensynsløs, kan disse egenskapene "gjenspeiles" i den ytre verden, noe som gir ham inntrykk av fiendtlighet eller likegyldighet. Dette bekreftes av en annen kilde, som sier:
For hvis enhver skapning er fiendtlig innstilt til andre og undertrykker dem med seg selv, så er andre like fiendtlig innstilt til den, de undertrykker den på samme måte, og den må ufrivillig oppleve denne fiendtlige innflytelsen. En slik prøvelse er lidelse, den andre typen verdensondskap. Som alt i naturen synder mot det andre, så lider det ene uunngåelig av det andre.» (Kilde: lenke txt)

I tillegg beskrives menneskets posisjon i naturen som tragisk, fordi han ikke bare er et objekt i denne verden, men et unikt subjekt som beholder uavhengighet og integritet, til tross for at naturkrefter kan skade ham. Dette står her:
«Derfor er menneskets posisjon i den naturlige verden tragisk. Mennesket er ikke bare et av objektene i denne verden, det er først og fremst et subjekt, som kan utledes fra objektet. Samtidig bestemmes menneskets forhold til kosmos av det faktum at det er et mikrokosmos, det inneholder kosmos eller inneholder historie. En person kan ikke bare være en del av noe, han er en helhet. Gjennom den åndelige naturen i seg selv er mennesket ikke underlagt naturen og er uavhengig av den, selv om naturkrefter kan drepe det...» (Kilde: lenke txt)

Dermed er det omkringliggende vesenet ikke spesifikt rettet mot mennesket. Naturen har ikke moralske holdninger – den "velger" ikke hvem den skal elske eller hvem den skal hate. I stedet gjenspeiler det bare den indre tilstanden til en person, hans holdninger og handlinger. Hvis en person viser arroganse, egoisme eller destruktiv oppførsel, kan verden rundt ham oppfattes som likegyldig eller til og med fiendtlig, noe som er en konsekvens av den generelle naturen til interaksjoner i kosmos.

Støttende sitat(er):
«Naturen er nøytral for mennesker. I samsvar med menneskelig karakter justerer hun sin karakter. Så lenge Adam var lydig mot Gud, og naturen var lydig mot Adam. Da han gjorde opprør mot Gud, gjorde naturen opprør mot Adam. På samme måte som ethvert ønske, tanke eller lidenskap påvirker hele kroppen til en person, påvirker hans karakter, humør, tro og moral naturen. Menneskelig ondskap kan fylle naturen med ondskap, og barmhjertighet med barmhjertighet.» (kilde: lenke txt)

For hvis enhver skapning er fiendtlig innstilt til andre og undertrykker dem med seg selv, så er andre like fiendtlig innstilt til den, de undertrykker den på samme måte, og den må ufrivillig oppleve denne fiendtlige innflytelsen. En slik prøvelse er lidelse, den andre typen verdensondskap. Som alt i naturen synder mot det andre, så lider det ene uunngåelig av det andre.» (Kilde: lenke txt)

«Derfor er menneskets posisjon i den naturlige verden tragisk. Mennesket er ikke bare et av objektene i denne verden, det er først og fremst et subjekt, som kan utledes fra objektet. Samtidig bestemmes menneskets forhold til kosmos av det faktum at det er et mikrokosmos, det inneholder kosmos eller inneholder historie. En person kan ikke bare være en del av noe, han er en helhet. Gjennom den åndelige naturen i seg selv er mennesket ikke underlagt naturen og er uavhengig av den, selv om naturkrefter kan drepe det...» (Kilde: lenke txt)