Etiske dilemmaer: Individuell verdi vs. tvungne valg
Når vi står overfor moralske avgjørelser, er det viktig å huske at hvert menneskeliv har sin egen unike verdi og unikhet. I dagens verden kan det ikke være noe kompromiss der skjebnen til en person er truet i en annens interesse. Denne ideen er dypt forankret i vår kultur og forårsaker en storm av følelser, fordi ingen valg skal bli en form for tvang som fratar personlig verdighet.Hovedideen er at oppriktig selvoppofrelse bare er mulig under forhold av frivillighet og dyp personlig bevissthet, når en person, som gir seg selv for en annens skyld, gjør det på grunnlag av sterke følelser og moralsk forpliktelse. Et tvangsvalg, der livet til en blir en erstatning for en annen, kan ikke være rettferdig og etisk. Den er blottet for ekte emosjonell oppriktighet og motsier det grunnleggende prinsippet om respekt for alles individualitet.For å oppsummere, å bevare menneskeverdet og respektere alles liv krever beslutninger basert på frivillighet snarere enn pålagt ansvar. Vi må strebe etter former for støtte og hjelp der offer, om nødvendig, er av vårt eget valg, og gjenspeiler de dypt personlige og moralske verdiene til hver enkelt av oss.
Hvilket valg ville du tatt hvis det å redde en person krevde offer av en annen?Når jeg vurderer dette moralske valget, er jeg tilbøyelig til å tro at en situasjon ikke bør tillates der en persons liv blir prisen for en annens liv. Hvert menneskeliv er unikt, og en løsning der frelsen til en oppnås gjennom tvungen tap av en annens liv virker for meg etisk uakseptabel. Som nevnt i en av kildene, står det: «Men: 1) et slikt offer kan ikke være min død, døden til en annen, en tredje, og generelt noen av menneskeheten, for jeg, og en annen, og en tredje, og i alminnelighet hvert menneske har behov for dette offeret...» (Kilde: lenke txt, side: 1173-1174).Denne uttalelsen understreker at den personlige verdien til hver person er slik at ingen kan betraktes bare som et middel til å redde en annen. På den annen side er ekte offer, som minnet om i et annet avsnitt, bare mulig når en person er klar til å gi seg selv fullstendig, og innser at tapet av sitt eget ego lar ham føde noe større og mer verdifullt i forhold til en annen:«Du kan bare dø for en annen hvis du tror at han er alt for deg. Siden han er hele universet, ofrer du deg selv for ham...» (kilde: lenke txt, side: 99-100).En slik idé innebærer frivillig, bevisst og uselvisk selvoppofrelse, som går ut fra en dyp følelsesmessig og moralsk tilknytning til en annen person. En beslutning der en person blir tvunget til å være en erstatning for en annen, er imidlertid ikke et resultat av indre valg eller frivillig giverglede, men er en tvungen situasjon blottet for oppriktighet og rettferdighet.Derfor, hvis jeg sto overfor et valg mellom å redde det ene på bekostning av å ofre det andre, ville jeg ikke være i stand til å akseptere det, fordi et slikt valg er i strid med prinsippet om respekt for ethvert menneskes liv. Frelse bør ikke være basert på skade på noens personlige verdi. Støttende sitat(er):«Men: 1) et slikt offer kan ikke være min død, døden til en annen, en tredje, og generelt noen av menneskeheten, for jeg, og en annen, og en tredje, og i alminnelighet hvert menneske har behov for dette offeret...» (Kilde: lenke txt, side: 1173-1174).«Du kan bare dø for en annen hvis du tror at han er alt for deg. Siden han er hele universet, ofrer du deg selv for ham...» (kilde: lenke txt, side: 99-100).