Arv fra sjelen
Livet er ikke bare materielle prestasjoner eller ytre suksesser, men først og fremst indre rikdom, meningsfullhet og åndelig styrke som vi legger inn i hver av våre handlinger. I vår søken etter udødelighet er det ikke storheten til slott og rikdom som virkelig betyr noe, men evnen til å etterlate seg varme, lys og inspirasjon i hjertene til de rundt oss. Forestill deg at du om flere tiår ikke vil bli husket for din status eller dine materielle verdier, men for din oppriktighet og livskvalitet, for motet til å føle, glede deg og overvinne vanskeligheter. Denne veien til psykologisk udødelighet, der nåtiden ikke måles etter tid, men etter sjelens respons, blir en reell verdi. Lev på en slik måte at hver gjerning dere gjør blir et bidrag til en bedre fremtid og hvert vennlige ord blir en bro til evig minne, for dette er arven fra store sjeler som har satt et uutslettelig preg på menneskehetens historie.
Hvem tror du vil bli husket for om 30 år?
Jeg tror at om 30 år vil jeg ikke bli husket for materielle anskaffelser eller ytre suksesser, men for den indre styrken og meningsfullheten jeg levde livet mitt med. Det vil si at hvis mine handlinger og selvuttrykk virkelig er betydningsfulle, vil de forbli i minnet til andre og fremtidige generasjoner. Et av passasjene om dette emnet sier som følger:
«Men her blir jeg tilbudt en annen form for «udødelighet» – ikke biologisk, men så å si psykologisk – udødelighet i minnet. Hvis du er en god borger, vil du være udødelig i minnet til alle fremtidige generasjoner. … Og jeg ser, gleder meg, lider, oppnår noe, men ikke fordi denne andre husker meg, men fordi jeg virkelig lever, uansett om denne andre husker meg eller ikke.» (Kilde: lenke txt)
Det er også et ønske om å etterlate noe mer enn bare materielle bevis på eksistens:
«Jeg kan si med den dypeste overbevisning om mitt posthume ønske: Jeg vil etterlate meg noe mer enn «tomme slott». … Tiden er som glatt hyssing som glir ut av de stive fingrene mine.» (Kilde: lenke txt)
Derfor er det viktig for meg å bli husket for måten jeg levde på, for kvaliteten på handlingene mine og for varmen jeg etterlater i folks hjerter. Dette er nettopp udødeligheten som ikke er avhengig av det materielle og midlertidiges forgjengelighet, men er basert på det levende minnet til dem som jeg har vært i stand til å utøve en positiv innflytelse.
Støttende sitat(er):
«Men her blir jeg tilbudt en annen form for «udødelighet» – ikke biologisk, men så å si psykologisk – udødelighet i minnet...» (Kilde: lenke txt)
«Jeg kan si med den dypeste overbevisning om mitt posthume ønske: Jeg vil etterlate meg noe mer enn «tomme slott»...» (Kilde: lenke txt)