Mangelen på objektiv kunnskap om Gud førte uunngåelig til at mennesket begynte å lete etter svar i seg selv, og gjorde sin tro til en avhengighet av sin egen tenkning.

Kraften i indre tro: Et løft til selvforbedring

Mangelen på objektiv kunnskap om Gud førte uunngåelig til at mennesket begynte å lete etter svar i seg selv, og gjorde sin tro til en avhengighet av sin egen tenkning. Denne tingenes tilstand forente ikke bare de sensuelle, mentale og åndelige sfærene, men stimulerte også utviklingen av kreativ selvforsyning. I fravær av ekstern autoritet ble stimulansen rettet innover – mot personlig erfaring, selvbevissthet og en uavhengig søken etter sannhet. Det var denne dynamikken, fylt med selvtillit, som stimulerte utviklingen av ikke bare kognitiv aktivitet, men også åndelig vekst, og gjorde indre prosesser til en kilde til styrke og personlig seier. Dermed forblir en tro basert på en dyp overbevisning om ens unike mentale og sensoriske grunnlag en kraftig motor for søk og selvforbedring, og hjelper alle til å oppdage en uuttømmelig kilde til kreativ energi.

Hvordan kan mangelen på kunnskap om Gud spille en positiv rolle for menneskeheten hvis tro tolkes som en forventning om ens egen tenkning?

Mangelen på objektiv kunnskap om Gud kan stimulere utviklingen av menneskets indre autonomi og kreative selvtilstrekkelighet, og gjøre tro til en måte å stole på sin egen tenkning på. Hvis tro forstås som forventning og tillit til ens egne mentale og sanselige prosesser, så har uvitenhet om Gud fått mennesket til å søke svar i seg selv. På den ene siden, som tilhengerne av idealismen påpekte, kunne kognitiv aktivitet forene følelse, tanke og tro, der appellen til tro oppsto som en måte å fastslå eksistensen av en annen substans, som ikke kunne oppnås med empiriske eller strengt forståelige midler («Ifølge tilhengerne av idealismen, spesielt de som hevder identiteten til tanke og væren ... I kognitiv aktivitet er alle tre komponentene nødvendige: følelse, tanke og tro..." (Kilde: lenke txt, side: Osnosti)). Dette betyr at menneskers første uvitenhet om Gud førte til at folk stolte på personlig, indre kunnskap og utviklet sin tenkning, noe som ble utgangspunktet for søken etter sannhet.

På den annen side bidro en slik holdning til utviklingen av tillit til egen skaperkraft og evnen til selvforbedring. Som bemerket i et av argumentene, "Tro på seg selv er tillit til denne indre, mystiske, kreative og til slutt seirende dynamikken ..." (kilde: lenke txt, side: hans visjon). Dette indikerer at mangelen på ekstern autoritet, for eksempel spesifikk kunnskap om Gud, tvang en person til å bygge sin tro på grunnlag av personlig erfaring, refleksjon og indre søken, noe som kan ha en gunstig effekt på hans åndelige og intellektuelle utvikling.

Derfor, hvis tro tolkes som forventning og tillit til kvaliteten på ens egen tenkning, kan mangelen på konkret kunnskap om Gud spille en positiv rolle, stimulere indre vekst, selvstendig tenkning og søken etter dype, personlige grunnlag for tro.

Støttende sitat(er):
«Ifølge tilhengerne av idealisme ... I kognitiv aktivitet er alle tre komponentene nødvendige: følelse, tanke og tro. Etter all sannsynlighet er den første appellen til tro som evnen som forsikrer oss om eksistensen av en annen substans,... " (Kilde: lenke txt, side)
"Selvtillit er tillit til denne indre, mystiske, kreative og til slutt seirende dynamikken. Tro på seg selv innebærer derfor vissheten om at i hvert menneske – og i meg spesielt – er det et område som er unnvikende for meg;..." (Kilde: lenke txt, side: hans visjon)